Ruth Pfau

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 6. aug. 2024 kl. 06:49 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ruth Pfau

Ruth Katherina Martha Pfau (født 9. september 1929 i Leipzig i Tyskland, død 10. august 2017 i Karachi i Pakistan) var en katolsk ordenssøster (Filles du Cœur de Marie) og lepralege i Pakistan.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pfau ble født i 1929 som den fjerde av fem døtre. Hun forlot i 1949 sitt hjemsted Leipzig og fulfte sin far til den såkalte Trizonen, som samme år ble forent til Forbundsrepublikken Tyskland. Etter bestått abitur begynte hun som 19-årig på medisinstudiet i Mainz, og fullført det ved Philipps-Universität Marburg med dr.med.-grad. Under studieårene ble hun kristen. Under innflytelse fra filosofen Josef Pieper lot hun seg døpe i 1951 og ble medlem av den lutherske kirke. Hun konverterte imidlertid allerede i 1953 til katolisismen.

Etter den medisinske statseksamen tjente hun under praksisåret i sykehuset i Winterberg (Sauerland).

Nonne[rediger | rediger kilde]

I 1957 dro hun til Paris og trådte der inn i Filles du Cœur de Marie (Maria Hjerte-døtrenes kongregasjon). Etter videreførende medisinske studier – i 1958 internmedisin i Köln ved Hildegardis-sykehuset, i 1959 gynekologi i Bonn ved Elisabeth-sykehuset Bonn – ble hun i 1960 sendt av sin orden til India for der å virke som gynekolog. På grunn av et visumproblem måtte hun imislertid stanse i Karachi (Vest-Pakistan) på veien. Der forble så Pfau, for hennes møte med de leprasyke i slumområdene i storbyen ble bestemmende for hennes videre livsløp. Hun bestemte seg for å etablere et sykehus der for leprabekjempelse. Marie Adelaide Leprosy Centre (MALC) ble en nasjonalt anerkjent institusjon.[trenger referanse] Hun ledet den til 2013.

I 1980 ble Pfau utnevnt til nasjonal rådgiver med statssekretærs rang for den pakistanske regjerings kontrollprogram for lepra- og tuberkulose. I 1996 ble det ansett at lepraen endelig var under kontroll i Pakistan.

Under et fengselsbesøk fastlo hun at mange av de innsatte der var på det nærmeste blinde, og satte i gang et program for bekjempelse av unødvengig utvikling av svaksyn og blindhet.

Pfau døde den 10. august 2017.[1]

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Und hätte die Liebe nicht. 50 Jahre in Pakistan. 2010, ISBN 978-3-451-30297-8.
  • Liebe und tu, was du willst. Wege meines Lebens. 2006, ISBN 3-451-05617-8.
  • Das Herz hat seine Gründe. Mein Weg. 2003, ISBN 3-451-28221-6.
  • Wer keine Tränen hat… Was mein Leben trägt. 1999, ISBN 3-451-04924-4.
  • Das letzte Wort wird Liebe sein. Ein Leben gegen die Gleichgültigkeit. 1996, ISBN 3-451-05172-9.
  • Verrückter kann man gar nicht leben. Ärztin, Nonne, Powerfrau. 1995, ISBN 3-451-04913-9.
  • Wohin die Liebe führt. Afghanisches Abenteuer. 1990, ISBN 3-451-21599-3.
  • Wenn du deine große Liebe triffst. Das Geheimnis meines Lebens. 1985, ISBN 3-451-20259-X.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Michael Albus: Ruth Pfau. Ein Leben gegen den Aussatz. Patmos, Düsseldorf 1984, ISBN 3-491-79237-1.
  • Irma Hildebrandt: Das Abenteuer Leipzig – Karachi. Ruth Pfau (* 1929). I: Irma Hildebrandt: Große Frauen. Porträts aus fünf Jahrhunderten. Hugendubel, Kreuzlingen 2008, ISBN 978-3-7205-3049-1, S. 469–484
  • Bengt Pflughaupt: Mit den Augen der Liebe. Mit den Augen der Liebe. Als Reporter unterwegs mit einer ungewöhnlichen Frau im wilden Pakistan. Herder, Freiburg im Breisgau 2005, ISBN 3-451-28542-8.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Presse zum Tod Dr Pfau, dahw.de, 2017-08-10

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata