Jørgen Herman Vogt

Fra wikisida.no
Sideversjon per 17. mar. 2026 kl. 16:54 av nb>Johshh
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
For NKP-politikeren med samme navn, se Jørgen Vogt.
Jørgen Herman Vogt
Utdannelsejurist
Norges statsminister
november 1827 – juli 1828
ForgjengerMathias Sommerhielm
EtterfølgerSeverin Løvenskiold
sjef for Finansdepartementet
17. desember 1836 - mai 1844, juli 1847 - 29. august 1849
ForgjengerJonas Collett
EtterfølgerValentin Sibbern

Jørgen Herman Vogt (født 21. juli 1784 i Bragernes, død 12. januar 1862 i Christiania) var en norsk jurist, embetsmann og politiker. Han var statsråd og «statsminister» i en periode da embetet fremdeles ble benevnt som «regjeringens formann». Vogt var liberal-konservativ.[1]

Bakgrunn

Hans foreldre var trelasthandler, senere sorenskriver i Nordfjord Niels Nielsen Vogt (1755–1809) og Abigael Jørgensdatter Monrad (1757–1812), en prestedatter fra Gjerpen. Farmor var Anna Maria Cudrio. Jørgen Herman Vogt tok artium i 1800, 16 år gammel. Hans far solgte sin trelastbedrift for at sønnene kunne studere i København. Han begynte der høsten 1800 og tok juridisk embetseksamen i 1806 og fikk stilling som fullmektig i Finanskollegiet.[2]

Karriere

Han ble sekretariatsfullmektig i 1808, og flyttet hjem til Norge i 1809, hvor han arvet embetet som sorenskriver i Nordfjord etter sin far. Fra 1812 arbeidet han igjen i København, og ble som Christian Frederiks assistentmedlem av finanskomiteen under Riksforsamlingen i 1814. Samme høst ble han ansatt i den nye statsforvaltningen i Christiania: ekspedisjonssekretær i Finansdepartementet i 1814[3], og fra 1822 statssekretær, det vil si daglig leder av statsforvaltningen.

I 1825 begynte han en 33-årig statsrådskarriere. Han var

  • sjef for Armédepartementet fra oktober 1825
  • sjef for Justisdepartementet fra september 1826
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm 1827-1829, konstituert statsminister mellom Sommerhielms død i 1827 og utnevnelsen av Severin Løvenskiold i juli 1828.
  • permisjon fra statsrådet 1829-1836; var medlem av lovkommisjonen
  • sjef for Finansdepartementet fra desember 1836
  • medlem av statsrådavdelingen i Stockholm 1846-1847
  • sjef for Finansdepartementet fra juli 1847
  • sjef for Kirkedepartementet fra september 1849
  • sjef for Kirkedepartementet fra august 1850
  • sjef for Revisjonsdepartementet fra september 1850
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm fra september 1851
  • sjef for Finansdepartementet fra september 1852
  • sjef for Justisdepartementet fra september 1853
  • førstestatsråd november 1856 til desember 1858

I 1845 ble Vogt stilt for riksrett, men frikjent. Advokat, senere statsminister, Frederik Stang var Vogts forsvarer i riksrettssaken.

Vogt var i tillegg konstituert som sjef for en rekke departementer i kortere perioder. Vogt gikk av som «statsminister» i desember 1858 etter å ha kritisert kronprins Karls vurderinger i noen militære utnevnelser.

Vogt fant i 1858 grunn til å kritisere visekongen kronprins Carls beslutninger i militære utnevnelser. Han ble på dette grunnlaget bedt om å søke avskjed. Dette hadde også sammenheng med at kronprinsen ønsket amtmann Christian Birch-Reichenwald og hans tilhengere inn i regjeringen. Den 4. desember 1858 fratrådte Vogt, men fikk sympati også blant dem som hadde vært hans politiske motstandere.[2]

Familie

Vogt giftet seg 26. november 1822 i Christiania med den svenske grevinnen Hedvig Lovisa Frölich (født 26. juni 1787, død 7. januar 1880 i Kristianstad), de fikk datteren Ingeborg Hedvig Vogt (født 11. februar 1825 i Christiania, død 17. august 1904 i Tosterup, Skåne, Sverige). Hun ble gift i 1852 med greve Albert Ehrensvärd (1821–1901), svensk utenriksminister, hvis svigersønn var utenriksminister Ludvig Douglas (1849–1916). Vogt var onkel til Niels Vogt.[4] Og han hadde i et første ekteskap med Ingeborg Maria Lorentzen (1788–1821), datter av Jacob L. i Drammen og Karen Rosenberg Stranger,[4] døtrene Karen Rosenberg Vogt (1810–1855) og Marie Louise V. (1817–1900), som begge ble gift (1835 og 1860) med kommandanten på den nye festning Oscarsborg, Henrich Sigvard Scheel (1806–1891).[5]

Utmerkelser

Gravminne ved Gamle Aker kirke.

Vogt ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han var innehaver av Borgerdådsmedaljen og ble i 1857 av kongen utnevnt til storkors av St. Olavs Orden «for fortjenstfuld Embedsvirksomhed». Han var ridder av Serafimerordenen [6] og hadde storkors av Nordstjerneordenen. Vogt var også ridder av den russiske Sankta Annas orden.

Vogts gate i Oslo er oppkalt etter Vogt.

Bibliografi

  • Optegnelser om sit liv og sin embedsvirksomhed. 2 bind, 1871 og 1895.
  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 3.

Referanser

  1. ↑ Thyness, Paul (22. desember 2025). «Jørgen Herman Vogt». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. mars 2026. 
  2. ↑ 2,0 2,1 regjeringen.no (1. juni 2011). «Jørgen Vogt». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 4. januar 2022. 
  3. ↑ Høsten 1814, i de siste seks ukene før unionen med Sverige ble inngått, var Vogt fungerende leder av departementet, men uten å være medlem av statsrådet.
  4. ↑ 4,0 4,1 Thyness, Paul (13. februar 2009). «Jørgen Herman Vogt – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 14. januar 2017. 
  5. ↑ Scheel, Christian Fredrik (2011). Slekten Scheel i Danmark og Norge mv (3 utg.). Oslo. s. 17. 
  6. ↑ Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 284-285, med foto av hans ridderplate med slektsvåpen som henger i Riddarholmskyrkan, Stockholm

Eksterne lenker


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Jørgen_Herman_Vogt&oldid=197488»