Veien til Canterbury
Generell informasjon | |||
| Genre | Fantasy, svart komedie, sexkomedie | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
Veien til Canterbury (originaltittel: I racconti di Canterbury) er en italiensk sex-komedie fra 1972 med manus og regi av Pier Paolo Pasolini. Filmen handler om en del pilegrimmer som forteller hverandre pikante historier for å fordrive tiden. Filmen er basert på Geoffrey Chaucers kjente verk Canterbury-fortellingene.
Filmen er en slags oppfølger til Dekameronen, som Pasolini lagde året i forveien.
Filmen ble vist under Filmfestivalen i Berlin i 1971, hvor den vant Gullbjørnen.[1]
Medvirkende
- Hugh Griffith - Sir January
- Laura Betti - Enken fra Baths
- Ninetto Davoli - Perkin
- Franco Citti - djevelen
- Josephine Chaplin - May
- Alan Webb - gammel mann
- Pier Paolo Pasolini - Geoffrey Chaucer
- Jenny Runacre - Alison
- Tom Baker - Jenkin
- Robin Askwith - Rufus
- Michael Balfour - snekkeren John
- Vernon Dobtcheff - The Franklin
- Derek Deadman - Avlatskremmeren
- Adrian Street - soldat
Referanser
- ↑ «| Berlinale | Archive | Annual Archives | 1972 | Prize Winners». www.berlinale.de. Arkivert fra originalen 9. november 2017. Besøkt 8. november 2017.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.