Herbert von Bismarck
| Herbert von Bismarck |
|---|
Herbert von Bismarck (født 28. desember 1849 i Berlin, død 18. september 1904 i Friedrichsruh) var en tysk politiker. Han var eldste sønn av rikskansler fyrst Otto von Bismarck og dennes hustru Johanna von Puttkammer.
I 1874 begynte han utenriksdepartementets tjeneste.[1] Han var først privatsekretær for sin far, men arbeidet også ved flere gesandtskap. Han var i 1882 ambassaderåd i London, i 1884 i St. Petersburg og deretter i Haag. I 1885 ble han understatssekretær og året etter statssekretær for utenrikssaker og dermed leder av utenriksdepartementet. Han fikk tittelen Staatsminister, et sjikt mellom statssekretær og minister, i kongeriket Preussen i 1888.
Da keiser Wilhelm II avskjediget faren, forlot Herbert von Bismarck utenriksministeriet få dager senere.
I 1893 ble han innvalgt i den tyske riksdagen for Deutsche Reichspartei.
Barn
- Grevinne Hannah von Bismarck (* 1893), g.m. Leopold von Bredow
- Grevinne Goedela von Bismarck (* 1896), g.m. grev Hermann von Keyserling
- Fyrst Otto von Bismarck (1897–1975), medlem av den tyske Forbundsdagen for CDU
- Grev Gottfried Graf von Bismarck-Schönhausen (1901–1949), medlem av den tyske riksdagen
- Grev Albrecht von Bismarck-Schönhausen (* 1903)
Referanser
- ↑ Eberhard von Vietsch. «Bismarck, Nikolaus Heinrich Ferdinand Herbert Graf von, Fürst von (seit 1898)». Neue Deutsche Biographie 2 (1955). Besøkt 25. november 2015.