Småvendelrot

Fra wikisida.no
Sideversjon per 5. mai 2026 kl. 11:34 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Småvendelrot
Nomenklatur
ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID.
Populærnavn
småvendelrot[1]
Hører til
vendelrotslekta,
Valerianoideae,
kaprifolfamilien
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

RE — Regionalt utdødd
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: våte steder
Utbredelse: Europa, Sentral-Asia, Nord-Amerika

Småvendelrot (Valeriana dioica) er en plante i kaprifolfamilien.

Den er en lav, flerårig urt med krypende jordstengel. Stengelbladene er fjærflikete, men de nedre bladene er ovale til elliptiske. Blomstene er rosa, eller en sjelden gang hvite, og sitter i hodelignende kvaster. Planten er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. Hannblomstene er større enn hunnblomstene. Den vokser på våte steder. Arten er utbredt i Mellom-Europa, men finnes også i fjellkjeden Pamir i Asia. I Nord-Amerika vokser underarten subsp. sylvatica.[3]

Småvendelrot fantes tidligere i Vestfold, men regnes nå som utdødd i Norge. Den forsvant sannsynligvis på grunn av gjengroing, men innsamling fra botanikere kan også ha spilt en rolle. De nærmeste danske og svenske voksestedene er i Nord-Jylland og langt sør i Halland.[3]

Referanser

  1. «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  2. Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av småvendelrot Valeriana dioica for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023. 
  3. 3,0 3,1 «Småvänderot». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 26. desember 2014. 

Litteratur

  • C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 384–385. ISBN 82-512-0355-4. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata