Skorsonerrot
Skorsonerrot (Pseudopodospermum hispanicum), også kjent som svartrot, er en flerårig plante som tilhører kurvplantefamilien[1]. Roten dyrkes primært som en grønnsak, særlig i Sør- og Mellom-Europa, men vokser også vilt flere steder, helt ned mot Vest-Asia. I Norge dukket skorsonerrot opp rundt 1650, og utover 1800-tallet ble det vanlig å dyrke den i egen hage, før den tidlig på 1900-tallet mistet mye av sin popularitet. På 1990-tallet fikk den derimot et kraftig oppsving og ble en ettertraktet grønnsak, spesielt ved gourmetkjøkken og da særlig i Frankrike[2].
Beskrivelse
Selve planten kan bli opptil en meter høy, og blomstrer først i sitt andre år. Blomsten er gul, og den har en glatt stengel med lansettformede blader. Den fingertykke brunsvarte roten, med hvitt fruktkjøtt, blir 20-30 cm lang og dersom den høstes i sitt første år, har den en gulrotlignende konsistens. Smaken kan minne litt om asparges, og den kan også brukes på samme måte; gjerne dampet med hollandaise. Tidligere ble den også kalt «fattigmannsasparges». Ellers er roten god til stuinger, supper og gratenger, og blader og blomster kan for eksempel brukes i salater.[3]
Næringsinnhold
Skorsonerrot er rik på næringsstoffer, blant annet protein, fett, kalium, kalsium, jern, fosfor og natrium, samt vitamin A, B1, C og E. I tillegg inneholder den inulin, som er et polysakkarid som gir en mild sødme og kan ha en positiv effekt på fordøyelsessystemet, nyrer og blodsirkulasjon.
Referanser
- ↑ «svartrot». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 26. september 2024.
- ↑ https://matfar.blogspot.com/2010/06/glemte-perler-i-det-norske-kjkken.html
- ↑ Martinuzzi, Tekst Kjersti Skar Staarvik Foto Nadin. «Rotnorsk: Sild og svartrot». REN MAT. Besøkt 26. september 2024.