Kulebusk
| Kulebusk | |||
|---|---|---|---|
 Oksidentkulebusk (Cephalanthus occidentalis)
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| kulebusk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | søteordenen | ||
| Familie | maurefamilien | ||
| Underfamilie | Cinchonoideae | ||
| Tribus | Naucleeae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 6 | ||
| Utbredelse | Asia, Afrika, Amerika | ||
| Inndelt i | |||
|
se egen seksjon | |||
Kulebusk (Cephalanthus) er ei slekt i maurefamilien.
Artene er busker eller små trær. Bladene sitter kransstilt eller motsatt. Blomsterstanden er endestilt eller sitter i bladhjørnene til de øverste bladene. Den består av mange blomster som er tett samlet i et kulerundt hode. Blomstene er hvite og tvekjønnede. Frukten er en spaltefrukt som deler seg i to deler med ett frø i hver.[1]
Slekta er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Asia, Afrika og Amerika. Én art, oksidentkulebusk (Cephalanthus occidentalis), vokser også i tempererte deler av Nord-Amerika.[2][3]
Fossiler viser at slekta tidligere har hatt en større utbredelse. Frukter fra oligocen og miocen er funnet i Vest-Sibir, og frukter fra midtre miocen er funnet i Danmark. Fra yngre miocen er makrofossiler kjent fra Polen og Østerrike og pollen fra Spania. Cephalanthus vokste i Italia i hele pliocen, og der er det også gjort et usikkert funn fra gelasium.[4][5][6][7]
Arter
De seks artene i slekta har følgende utbredelse:[2]
- Cephalanthus angustifolius – Laos, Kambodsja, Vietnam
- Cephalanthus glabratus – Brasil, Argentina, Paraguay, Uruguay
- Cephalanthus natalensis – Tanzania, Malawi, Zambia og sørover til Lesotho, Swaziland og Sør-Afrika
- oksidentkulebusk (Cephalanthus occidentalis) – Cuba, østlige Canada, østlige, sentrale og sørlige USA, Mexico, Mellom-Amerika
- Cephalanthus salicifolius – fra sørligste Texas gjennom Mexico til Honduras
- Cephalanthus tetrandra – India, Bangladesh, Laos, Vietnam, Myanmar, Thailand, Taiwan og Kina
Referanser
- ↑ «Cephalanthus». Flora of China. Besøkt 21. desember 2019.
- ↑ 2,0 2,1 WCSP (2019). «Cephalanthus». World Checklist of Selected Plant Families. Royal Botanic Gardens, Kew. Besøkt 21. desember 2019.
- ↑ O. Lund, A. Thorsrud og K.S. Castberg, red. (1960). Norsk hagebruksleksikon: bind 1 A–K. Oslo: Aschehoug. s. 153.
- ↑ E.M. Friis (1985). «Angiosperm Fruits and Seeds from the Middle Miocene of Jutland (Denmark)» (PDF). Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab: Biologiske Skrifter. 24 (3). ISBN 87-7304-150-5. ISSN 0366-3612.
- ↑ J. Kovar-Eder og L. Hably (2006). «The flora of Mataschen – a unique plant assemblage from the late Miocene of eastern Styria (Austria)». Acta Palaeobotanica. 46 (2): 157–233. ISSN 2082-0259.
- ↑ G. Jiménez-Moreno, S. Fauquette og J.-P. Suc (2010). «Miocene to Pliocene vegetation reconstruction and climate estimates in the Iberian Peninsula from pollen data» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 162 (3): 403–415. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2009.08.001.
- ↑ E. Martinetto m.fl. (2017). «Late persistence and deterministic extinction of “humid thermophilous plant taxa of East Asian affinity” (HUTEA) in southern Europe» (PDF). Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 467: 211–231. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2015.08.015.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata