Ulf Berbom
| Ulf Berbom | |||
|---|---|---|---|
| Beskjeftigelse | Arkitekt, maler | ||
Ulf Bernhard Herdal Berbom (1887–1975[1]) var en norsk arkitekt og maler. Han var også en av stifterne av Den Private Bokseklub.
Berbom ble uteksaminert fra Den kongelige tegneskole i Kristiania og begynte i 1908 ved Det Kongelige Danske Kunstakademis arkitektskole i København, der han ble uteksaminert i 1915. I mellomtiden oppholdt han seg 1910–11 i Italia, der han særlig dyrket malerkunsten, og i 1912 arbeidet han en kort tid hos Stadsarkitekten i Kristiania sammen med Henning Kloumann.
Fra 1915 arbeidet Berbom et par år i kompaniskap med den mer erfarne arkitekten Halfdan Berle som Berle & Berbom, og sammen tegnet de de første utkastene til Frimurerlosjen i Hamar, som Berbom alene ble utførende arkitekt for. Berbom hadde også et kortvarig kompaniskap med den USA-baserte norske arkitekten Arne Dehli, som han tegnet et par villaer på Nordstrand i Oslo sammen med. Senere hadde han egen praksis samt enkelte samarbeid med andre.
Berbom har tegnet forskjellige bygningstyper: villaer, rekkehus, lamellblokker, bygårder, forsamlingshus mm. De fleste av disse er preget av funksjonalisme, men det finnes også nyklassisistiske bygg fra hans hånd. I 1941 startet han selskapet I/S Ferdighus for å kunne levere bygningselementer til hurtigbygging. Firmaet bidro blant annet til gjenreisningen av Finnmark.
Berbom er gravlagt på Lillehammer kirkegård.
Verker i utvalg
- Dagskole ved Toftes gate 69, Oslo (sammen med Henning Kloumann, 1912)[2]
- Frimurerlosjen, Østre gate 54, Hamar (1918–21)[3][4]
- Villa Sole, Solveien 37, Oslo (1920; sammen med Arne Dehli)[2]
- Villa Strengleik, Solveien 39, Oslo (1920; sammen med Arne Dehli)[2]
- Restaurering av Rakkestad kapellangård (1922–23)[2]
- Håndverkeren, Østre gate 61, Hamar (1923)[2]
- Rekkehus i Kaj Munks vei, Oslo, for A/S Selvaagbygg (1923–24)[2]
- Bolighus, Apalveien 34, Oslo (1928)[2]
- Bolighus, Apalveien 38–40, Oslo (1928)[2]
- Enebolig i to etasjer, Gabels gate 17, Oslo (1931)[5]
- Bygård, Jens Bjelkes gate 43 (1931)[6]
- Bygård, Sørligata 10, Oslo (1931)[7]
- Bygård, Neuberggata 9, Oslo (1932)[8]
- Boliggård, Hertzbergs gate 3, Oslo (1937)[9]
- Lamellblokk, Gardeveien 2, Oslo (1938)[10]
- Boliggård, Frydens gate 5 (oppr. Frydenbergveien 4), Oslo (sammen med Gunnar Øvergaard og Jørgen Berbom, 1939)[2][11]
- Boliggård med forretning i sokkeletasjen, Etterstadgata 28, Oslo (1946)[12]
Referanser
- ↑ Gravmonument på Lillehammer kirkegård.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 Arkitekturhistorie.no om Ulf Berbom.
- ↑ Geir Tandberg Steigan: Frimurerlogen, Østregate 54 (Arkitekturhistorie.no)
- ↑ Brynjulv Gjeråker (1998). Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935–1991. Hamar: Hamar kommune. s. 20. ISBN 82-994906-1-8.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 108.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 159.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 307.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 225.
- ↑ Ragnar Olsen (2017). Gatevandring Majorstuen. Bok 2. Oslo. s. 127. ISBN 978-82-999615-2-3.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 112.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 105.
- ↑ Oslo gårdkalender, del 2, s. 23.
Kilder
- Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Ulf Berbom (1887–1975) (Arkitekturhistorie.no)
- Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi.