Dette er en god artikkel.

Julie Wilhelmsen

Fra wikisida.no
Sideversjon per 30. apr. 2026 kl. 11:08 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Julie Wilhelmsen
BeskjeftigelseStatsviter, forsker

Julie Maria Wilhelmsen (født 1969)[1][2] er en norsk statsviter som er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)[3] der hun leder forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia. Krigene i Tjsetsjenia, oppløsningen av Sovjetunionen og Russlands relasjon til vesten samt radikalisert politisk islam er sentralt i hennes vitenskapelige arbeid.[4][5]

Bakgrunn

Julie Wilhelmsen vokste opp i et kristent kollektiv, «moralsk opprustning», på Frogner i Oslo.[5] Hun har mastergrad i postsovjetiske og russiske studier fra London School of Economics. Hun studerte russisk språk på Universitetet i Oslo og var i 1993 ett år i St. Petersburg. Hun ble ph.d. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 2014 med en avhandling om den andre tsjetsjenske krig som hadde tittelen How War Becomes Acceptable: Russian re-phrasing of Chechnya.[6][7] I avhandlingen undersøkte hun hva det er «som gjør at vold mot noen grupper eller områder er utenkelig, mens det i andre tilfeller nærmest synes påkrevet?».[6]

Virke

Wilhelmsen har skrevet om sammenfall mellom russiske og kinesiske interesser i Sentral-Asia og om russiske tilnærmingsmåter til kampen mot terrorisme. Hennes faglige arbeid er ifølge Google Scholar sitert drøyt 900 ganger i vitenskapelig litteratur (2026).[8]

Hun har vært ansatt som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Hun har også arbeidet i Utlendingsdirektoratet,[3] i Initiatives for Change-bevegelsen og som volontør for Moder Theresa i Calcutta.[9] Hun var medlem av den norske regjeringens ekspertgruppe 2014-2015 om forsvaret av Norge.[10] Wilhelmsen var medredaktør i Internasjonal politikk 2012-2016[11] og er (per 2022) nestleder i styret i Den norske Helsingforskomité.[12][13]

Wilhelmsen er erklært persona non grata i Russland. I forbindelse med en konferanse hun skulle delta på i Moskva i 2015, ble hun stanset på flyplassen og sendt tilbake til Norge. Hun antar utestengningen var knyttet til hennes arbeid med den andre tsjetsjenske krig.[14]

Russlands invasjon av Ukraina

Wilhelmsen fremholdt før Russlands invasjon av Ukraina i 2022 at konflikten om Ukraina til en viss grad var en del av en gjensidig opptrapping langs øst-vest-grensen fra Svartehavet til Østersjøen, og på den måten kan vestlige land ha bidratt til å skjerpe konflikten. Hun mener at kritikken av denne analysen henger sammen med ensrettingen som skjer i forbindelse med konflikt.[1] Wilhelmsens analyse har blitt kritisert av blant andre professorene Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland ved Institutt for forsvarsstudier.[15][16]

Wilhelmsen fremholdt etter invasjonen at det var uklok vestlig politikk med NATO-utvidelser østover, inkludert løfter til Georgia og Ukraina om medlemskap, uten samtidig å involvere og berolige Russland. Tidligere USA-ledete intervensjoner i strid med folkeretten har ifølge Wilhelmsen legitimert Vladmir Putins fremstilling av at USA hersker på bekostning av Russland.[17] Wilhelmsen hadde ikke forståelse for at hun ble fremstilt som Putins støttespiller og understreker at hennes oppgave er å forstå og forklare som skjer, ikke fordømme. Hun understreket at Putin og hans regime alene har ansvar for krigen i Ukraina.[18]

Utmerkelser

Wilhelmsen ble i 2020 tildelt Skjervheimprisen for sitt bidrag til offentlig debatt særlig angående Norges forhold til Russland. Prisen blir delt ut hvert år under Skjervheimseminaret på bakgrunn av Hans Skjervheims virke.[19][20][21] I 2022 ble hun tildelt Klassekampens neshornpris for sitt bidrag til utenrikspolitisk debatt.[22]

Hun ble i 2023 tildelt Fritt Ords Pris og juryen begrunnet tildelingen blant annet med at hun er «et forbilde for et akademia som ofte preges av tilbaketrekning når ordskiftet hardner til» og «hun er blitt anklaget for å være Putins budbringer og å løpe hans ærend».[23][24] Juryleder Grete Brochmann mente at Wilhelmsen i forbindelse med debatt om Russlands invasjon av Ukraina har vist uavhengighet og integritet.[25][26]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 Johansson, Jens M. (21. januar 2022). «– Jeg er tross alt persona non grata i Russland (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 19. april 2023. «– Behovet for ensretting blir større når det er konflikt. Da blir det brått problematisk å påpeke at det som har skjedd mellom Russland og Vesten i konflikten om Ukraina, i noen grad er en del av en gjensidig eskalering langs den nye øst-vestgrensen i Europa, fra Svartehavet til våre nordområder. Det er illegitimt og kostbart å påpeke at Vesten også kan ha gjort noe som bidrar til å skjerpe konflikten. Sier du det, blir du anklaget for å frata overgriperen ansvar. Jeg blir ikke forskrekket lenger, men jeg stusser over at analytikere kan tillate seg en så grov feilslutning.» 
  2. ↑ «The Fritt Ord Prize 2023 : Julie Wilhelmsen». Fritt Ord (på English). Besøkt 3. mars 2026. «Julie Wilhelmsen (53) is a Research Professor at the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI)...» 
  3. ↑ 3,0 3,1 «Julie Wilhelmsen». Norsk utenrikspolitisk institutt. 
  4. ↑ NUPI (30. januar 2026). «Julie Wilhelmsen». NUPI (på norsk). Besøkt 20. februar 2026. 
  5. ↑ 5,0 5,1 Johansson, Jens M. (21. januar 2022). «– Jeg er tross alt persona non grata i Russland (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 20. februar 2026. 
  6. ↑ 6,0 6,1 «Disputas: Julie Wilhelmsen». Universitetet i Oslo. 
  7. ↑ FAJKOVIC, EIRIK B. TRAAVIK Foto: MELISA (12. september 2014). «Krig og ufred (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 20. februar 2026. 
  8. ↑ «Julie Wilhelmsen». Google Scholar. Besøkt 20. februar 2026. 
  9. ↑ DN, 22. januar 2022, side 64
  10. ↑ Forsvarsdepartementet (21. mars 2016). «Mandat og sammensetting av utvalget». Regjeringen.no. Besøkt 20. februar 2026. 
  11. ↑ NUPI (30. januar 2026). «Julie Wilhelmsen». NUPI (på norsk). Besøkt 20. februar 2026. 
  12. ↑ «Styre og råd». Den norske Helsingforskomité. Arkivert fra originalen 24. februar 2016. Besøkt 24. februar 2016. 
  13. ↑ «Styre og Råd». Den norske Helsingforskomité. Besøkt 31. januar 2022. 
  14. ↑ Jens M. Johansson (21. januar 2022). «– Jeg er tross alt persona non grata i Russland». Dagens Næringsliv, Magasinet. Besøkt 23. januar 2022. «– Ja, jeg fikk vite det da jeg fløy til Moskva for å delta på en forskerkonferanse i 2015. Alle de andre slapp inn, mens jeg ble stoppet. Så fikk jeg se et dokument som sa at jeg ble vurdert som en fare for Russlands sikkerhet, jeg antar på grunn av alt jeg har skrev om krigene i Tsjetsjenia. Så ble jeg sendt hjem på første fly. Plassert lengst bak, til venstre.» 
  15. ↑ «Forskerkrangel om analyser rundt invasjonen i Ukraina». Khrono. Besøkt 6. mars 2022. 
  16. ↑ «Heiers og Wilhelmsens analyse». Trønderdebatt. Besøkt 6. mars 2022. 
  17. ↑ «Det er forstemmende når noen uttaler seg som om de har visst at krig var Putins plan A». www.aftenposten.no. 28. februar 2022. Besøkt 19. april 2023. 
  18. ↑ Mikkelsen, Solveig (24. november 2022). «Tror de ble skyteskiver fordi ønsket om ensretting var så stort etter invasjonen». khrono.no. Besøkt 19. april 2023. «— For meg er det helt merkelig hvordan man kan tro at jeg er tilhenger av Putin. Jeg er trolig den første forskeren i Norge som ble persona non grata i Russland. Jeg blir utpekt som Putin-klakør når jeg forklarer hvordan de snakker i Kreml. Mulig jeg ikke har vært klar nok, men når jeg sier dette er det ikke fordi jeg enig med russerne. Men jeg vil vite hva deres forståelseshorisont er.» 
  19. ↑ «Om seminaret». Skjervheimseminaret (på norsk nynorsk). 13. mai 2020. Besøkt 19. april 2023. 
  20. ↑ Hystad, Joar (14. september 2020). «Julie Wilhelmsen får Skjervheimprisen». khrono.no. Besøkt 19. april 2023. 
  21. ↑ NUPI. «Skjervheimprisen til Julie Wilhelmsen». NUPI. Besøkt 19. april 2023. 
  22. ↑ Mohr, Eirik Grasaas-Stavenesog Anniken C. (24. desember 2022). «Et kontrært neshorn». klassekampen.no. Besøkt 20. februar 2026. 
  23. ↑ «Fritt Ords Pris 2023 til Julie Wilhelmsen», Fritt Ord, 17. april 2023
  24. ↑ NTB, Snorre Schjønberg / (17. april 2023). «Russland-forsker Julie Wilhelmsen tildeles Fritt Ords pris for 2023». www.forskning.no. Besøkt 20. februar 2026. 
  25. ↑ Hystad, Joar (17. april 2023). «Julie Wilhelmsen tildelt Fritt Ord-prisen for 2023». khrono.no. Besøkt 18. april 2023. 
  26. ↑ «Pressemelding: Fritt Ords Pris 2023». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Fritt Ord. 17. april 2023. Besøkt 18. april 2023. «– Den motstanden Wilhelmsen har fått – saklig og mindre saklig – har hun ikke møtt ved å se seg selv som offer, men ved å tilby flere ytringer, andre perspektiver, mer debatt. Hun er slik et forbilde for et akademia som ofte preges av tilbaketrekning når ordskiftet hardner til, sier Brochmann videre om Fritt Ords begrunnelse for pristildelingen.» 

Eksterne lenker

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:
Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Julie_Wilhelmsen&oldid=183590»