Naturvernforbundet
| Naturvernforbundet |
|---|
Naturvernforbundet (offisielt Norges Naturvernforbund[1]) er norsk natur- og miljøvernorganisasjon, grunnlagt i 1914 med over 43 000 medlemmer og mer enn 100 fylkeslag og lokallag.
Naturvernforbundet arbeider for å beskytte natur og miljø, og jobber med saker innen miljø- og naturvern. Naturvernforbundet jobber også internasjonalt, med partnerorganisasjoner i blant annet Russland, Ukraina, Togo og Mosambik.
Naturvernforbundet er moderorganisasjonen til Natur og Ungdom og Miljøagentene, og forbundet var i sin tid med å etablere Regnskogfondet og Utviklingsfondet. Naturvernforbundet er tilsluttet den internasjonale organisasjonen Friends of the Earth.
Organisasjon
Naturvernforbundet er organisert i fylkes- og lokallag samt et nasjonalt sekretariat. Høyeste myndighet er landsmøtet, som avholdes annethvert år. Mellom møtene ledes forbundet av et landsstyre og et sentralstyre, med Truls Gulowsen som valgt leder.
Naturvernforbundet gir ut medlemsbladet Natur & miljø.
Historikk
Naturvernforbundet ble stiftet 18. februar 1914 under navnet Landsforeningen for naturfredning i Norge.[2] Organisasjonens første formann var Hjalmar Broch. Organisasjonen byttet senere navn til Landsforbundet for naturfredning i Norge (1936), Landsforbundet for naturvern i Norge (1951) og fikk sitt nåværende navn i 1962.[3]
Etter en periode med lav aktivitet i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig, ble virksomheten styrket på 1950- og 1960-tallet, blant annet gjennom vedtaket av naturvernloven i 1954 og opprettelsen av Statens naturvernråd.[4] Organisasjonen avholdt sitt første landsmøte i 1963.[3]
Fra 1970-årene engasjerte forbundet seg i miljøspørsmål som oljeforurensning, sur nedbør og vassdragsutbygging, og spilte en rolle i konflikter som Mardøla-aksjonen (1970) og Alta-konflikten (1979–1981).[5]
Medlemstallet har variert, med en topp på om lag 40 000 i 1991, en nedgang på 1990-tallet og ny vekst etter 2000.[6] I 2025 hadde Naturvernforbundet over 43 000 medlemmer.[7]
Organisasjonen markerte sitt 100-årsjubileum i 2014 med en jubileumsutgave av medlemsmagasinet Natur og miljø.[8]
Internasjonalt arbeid
Naturvernforbundet har hatt prosjekter i land i Sentral- og Øst-Europa, Sentral-Asia og Afrika. Målet har vært å styrke miljøhensyn gjennom å bygge opp lokale miljøorganisasjoner og kompetanse.[9]
Forbundet er medlem av den internasjonale paraplyorganisasjonen Friends of the Earth.[10]
Miljøgifter
Naturvernforbundet har siden 1990-årene arbeidet med spørsmål knyttet til miljøgifter og forurensede sedimenter langs norskekysten.[11]
Forbundet har engasjert seg i saker om sjødeponi for gruveavfall, blant annet i Bøkfjorden i Sør-Varanger, Førdefjorden i Sunnfjord og Repparfjorden i Finnmark.[12][13] I 2023 saksøkte Naturvernforbundet staten for deponiplanene i Førdefjorden. Borgarting lagmannsrett kjente i 2025 tillatelsene ugyldige.[14]
Organisasjonen har også deltatt i og støttet oppryddingstiltak i forurensede sedimenter flere steder langs kysten.[15] I tillegg har Naturvernforbundet vært høringsinstans i flere nasjonale og lokale prosesser om miljøgifter, blant annet i forbindelse med forslag til endringer i vannforskriften,[16] i høringer om regelverk for miljøgifter i produkter[17] og i lokale saker som gjaldt mudring og opprydding av forurensede sedimenter.[18]
Referanser
- ↑ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 29. november 2021.
- ↑ «Naturvernforbundet». Store norske leksikon. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ 3,0 3,1 «Vår historie». Naturvernforbundet. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Historikk om naturvern». Regjeringen.no. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Alta-konflikten». Store norske leksikon. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Naturvernforbundet har flest medlemmer noen gang». NRK. 13. februar 2023. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Om oss». Naturvernforbundet. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Naturvernforbundet 100 år». Naturvernforbundet. 18. februar 2014. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Internasjonalt arbeid». Naturvernforbundet. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Friends of the Earth Norway». Friends of the Earth International. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Miljøgifter». Naturvernforbundet. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Naturvernforbundet saksøker staten om Førdefjorden». NRK. 15. mai 2023. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Den urovekkende gruvefeberen». Naturvernforbundet. 27. januar 2020. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ Nyhus, Håvard (12. august 2025). «Førdefjorden og gruveavfall: Miljørørsla vann i lagmannsretten». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Sedimentopprydding». Naturvernforbundet. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Høring – forslag til endringer i vannforskriften». Regjeringen.no. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Høring forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr». Miljødirektoratet. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Høring om tillatelse etter forurensningsloven – Bergen/Vågen» (PDF). Statsforvalteren i Vestland. Besøkt 25. september 2025.