Johan Holst
| Johan Holst |
|---|
Johan Martin Holst (1892–1953) var en norsk lege. Han er kjent både for arbeidet under andre verdenskrig og for sitt sivile virke som professor og overlege.
Holst ble student i 1916, cand.med. i 1910 og dr.med. i 1924. Fra 1930 var han professor ved Universitetet i Oslo og overlege i kirurgi ved Rikshospitalet.[1] Holst var spesialist i lungekirurgi og foregangsmann i behandlingen av tuberkulose.[2]
Vinteren 1939–40 deltok han i den finske vinterkrigen, og etter det tyske angrepet mot Norge i 1940 ble han sanitetssjef for de norske styrkene. Etter kapitulasjonen ble han leder i Nasjonalhjelpen, og med i en gruppe ledet av major Olaf Helset som samlet de forskjellige motstandsgruppene under en felles ledelse i det som skulle bli Milorg. Han ble med i Milorgs ledelse – «Rådet» – i juni 1941 og flyktet i oktober sammen med Jakob Schive over til Storbritannia. Her fikk de i oppgave å forbedre forholdet mellom Milorg og London-regjeringen og SOE. Holst bidrog med å avklare misforståelser mellom regjeringen og «Rådet» slik at Milorg ble godkjent av regjeringen 20. november 1941. Fra november 1941 var han sjef for Forsvarets sanitet i Storbritannia.
Johan Holst var kommandør av St. Olavs Orden.[1] Han var sønn av Peter Fredrik Holst (1861–1935), også professor i medisin.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Johan Holst død». VG, 18. februar 1953.
- ↑ Johan Martin Holst i Store Norske Leksikon.