Carl Nærup
| Carl Nærup |
|---|
Carl Georg Nicolay Hansen Nærup (1864–1931) var en norsk litteraturkritiker.
Han oppholdt seg flere år i England og Amerika, Frankrike, Italia og Tyskland, og var deretter virksom som kritiker, blant annet i Verdens Gang (1896–1910) og Tidens Tegn (fra 1910). Han var også litterær konsulent i Gyldendal Norsk Forlag, og var ansvarlig for utgivelsene av Henrik Wergelands og Bjørnstjerne Bjørnsons samlede verker. Han fikk i en periode kritikergasje av Det norske Storting, som den eneste rene kritiker.[1]
Hans Skildringer og Stemninger fra den yngre Litteratur har vært et meget innflytelsesrikt verk for forståelsen av 1890-åras norske litteratur.
Nærup beskrev for eksempel Knut Hamsun som «den inkommensurable» (tidsskriftet Kringsjaa, 1895).[1]
«Glødende febersyner, vanvittig jagende ideassociationer, kvalfulde mareridt, klogelig udtænkte af en kold hjerne, men skrevne ned i et rasende tempo, saa ordene gnistrer, skinner, flammer. Som i drømme en lynstraale, der træffer synsnerven gjennem lukkede øielaag, lader sjælen skue dommedagssyner, saaledes potenseres og mangfoldiggjøres alle virkelighedsindtryk gjennem hans fantasis forstørrelsesglas.»
Carl Nærup om Hamsun (1895)
Bibliografi
- Skildringer og stemninger fra den yngre litteratur (1897, digitalisert)
- Illustreret norsk Litteraturhistorie. Siste Tidsrum 1890-1904 (1905), en fortsettelse av Henrik Jægers verk fra 1896. Digitalisert i Prosjekt Runeberg
- Ord for dagen (1929)
Referanser
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
|
Carl Nærup – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |