Hans Jenssen

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 6. mai 2024 kl. 17:00 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Jenssen

Hans Jenssen (født 4. desember 1817 i Øyer, død 12. juni 1888 i Trondhjem) var en norsk kjøpmann og politiker, som var stortingsmann for Trondhjem og Levanger i 1864.[1][2]

Familie og yrke[rediger | rediger kilde]

Han ble født på Nordistugun Jonsgarden i Øyer som sønn av gårdbruker Jens Johannesen og hustru Lisbet Johannesdatter. Foreldrene var blant de mest kjente haugianerne i Gudbrandsdalen, så trosfeller som var på gjennomreise, tok ofte inn på Jonsgarden.[3][4] Han tok selv opp denne arven og engasjerte seg i den kristne lekmannsbevegelsen, som utover 1800-tallet ble fastere organisert, blant annet som styremedlem i Trondhjems misjonsforening.[5]

Han kom til Trondhjem i 1834. Sammen med broren Torger ble Hans Jenssen ansatt som handelsbetjent hos kjøpmann Iver Knudsen Lykke (firma I.K. Lykke). I 1850 etablerte de sitt eget firma, H. & T. Jenssen, med handel i kolonial- og manufakturvarer. De holdt til i en bygård i «Strandgaten», nå Olav Tryggvasons gate. Firmaet ble opparbeidet til et av byens største innen manufakturvarer. Torger Jenssen trådte ut av firmaet i 1865 og slo seg opp som landhandler på Orkanger.[2][6][7]

To andre brødre, Johannes og Johan, var farvere i Hemnes og Bergen.[8] Johan var også varamann til Stortinget. Jens Jenssen, stortingsmann og farver i Bergen, var sønn av Johan. En annen Jens Jenssen, overlærer ved Trondhjems tekniske læreanstalt, varaordfører og varamann til Stortinget, var sønn av Johannes.[1]

Politiske og offentlige verv[rediger | rediger kilde]

Han var innvalgt i Trondhjem bystyre.[6] Han var varamann til Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1862–1866 og 1874–1879. I 1864 ble han innkalt til å møte for avdøde Johan Peter Bye.[1][9]

Jenssen var medlem av representantskapet i Norges Bank 1860–1884, mens banken ennå hadde sitt hovedkontor i Trondhjem.[1][6] Han var også medlem av direksjonen (styret) i Trondhjems Arbeiderforenings Spareskillingsbank 1858–1875, i mange år som formann,[10] og medlem av direksjonen i Trondhjems Sparebank 1877–1887.[6] Han satt i børs- og handelskomiteen (styret) for Trondhjems Børs for årene 1859, 1868–1869 og 1877–1881.[7]

Hans Jenssen døde ugift i Trondhjem i 1888.[1][11] «Hans vennlige sinn og hederlige væremåte har skaffet ham aktelse og venner i vide kretser i samfunnet», het det i et minneord.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914, bd. 1, d. 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 445–448. 
  2. 2,0 2,1 Thaulow, Christian (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede. Trondhjem. s. 705–706. 
  3. Heggtveit, H.G. (1920) [1912]. Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede. Et Bidrag til dens Historie. Bind 2: Haugianismens Tid. Anden Halvdel, 1821–1850. Kristiania: I kommisjon hos Cammenmeyer. s. 16–28. 
  4. Svendsen, Sigrid (1934). Billeder fra Hauges tid. Oslo: Indremisjonsselskapet. s. 63–85. 
  5. Gjønnes, O.L. (1936). Misjonsliv i Trondheim og Trøndelag gjennem 100 år. Trondheim. s. 74ff. 
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 Daae, Aagaat (1923). Trondhjems Sparebank 1823–1923. Trondhjem. s. 68–69. 
  7. 7,0 7,1 Schmidt, Olaus (1919). Trondhjems Børs 3. januar 1820–3. januar 1920. En kortfattet oversigt over Børsen og dens mænd gjennem 100 aar. Trondhjem. s. 35. 
  8. Holst, Ola (1994). Norske farvere. Ora et labora. Vettre. s. 39–40. 
  9. Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914, bd. 2, d. 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 318. 
  10. Schmidt, Olaus (1953). Spareskillingsbanken Trondheim 1853–1953. Trondheim. s. 33–34. 
  11. «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1880–1913 (1601M5)». Digitalarkivet. Besøkt 11. mars 2019. 
  12. «Dødsfald». Morgenbladet (aften utg.): 1. 15. juni 1888. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata


Autoritetsdata