Håkon Sneve
| Håkon Sneve |
|---|
Iver Håkon Sneve (1916–2002) var i den andre verdenskrigens første år partisan i Finnmark, på oppdrag for Den røde armé. Senere var han en av de kjente norske stemmene i Radio Moskvas sendinger mot det okkuperte Norge, spesielt i den såkalte Folkesenderen Norges Frihet.
Før krigen var Sneve sagbruksarbeider[1] og aktiv i det radikale foreningsmiljøet rundt trelastbedriften Pasvik Timber på Jakobsnes, et firma som baserte driften på tømmer fra de finske skogene og ga muligheter for jobb og inntekt i Finnmark i «de harde 30-åra». Det var et miljø der kommunistene sto sterkt. Midt på 1930-tallet oppholdt også Sneve seg noen år i Oslo, der han vanket i samme kulturelle, radikale miljø som Nordahl Grieg. Tilbake i Sør-Varanger var han før krigen blitt medlem av Norges Kommunistiske Parti.
Flyktning og partisan
Da de tyske okkupantene rykket inn i Nord-Norge i 1940 var de kjente kommunistene utsatt, og vurderte snart mulighetene for å søke tilflukt i Sovjetunionen. Sneve var blant de første nordmennene som flyktet østover. I juni 1940 gikk han i land på Fiskerhalvøya.[1]
I Sovjet ble han vervet til å drive etterretning for Den røde armé.[2] Alt 6. august reiste han tilbake til Norge på sitt første oppdrag, og kunne rapportere hvordan tyskerne bygde opp den militære styrken i Finnmark. I september var han på nytt oppdrag. Nå returnerte han sammen med flere NKP-flyktninger, Gunnar Berg og kona hans Solveig Berg. Samtidig flyktet en av de mest kjente kommunist-familiene i nord til Sovjet, Gotfred Hølvold, kona Hildur Hølvold og ungene.[2]
Det første året drev vervede, norske partisaner ren etterretning. Da Tyskland gikk til angrep på Sovjet sommeren 1941 fikk partisanene i nord en ny rolle. Væpnede grupper ble satt i land på norskekysten, drev radiostasjoner, ble forfulgt av tyske styrker og led store tap. Sneves flyktning- og partikamerat Gunnar Berg var blant de mange partisanene som falt.
Radio Moskva
Da Sneve først ble sendt til Moskva i 1942, var det fortsatt i militær sammenheng. Han fikk spesialopplæring i oppdrag bak fiendens linjer, og trente blant annet på fallskjermhopp fra fly i lav høyde. Selv fortalte han senere at han trodde det var snakk om å etablere en base i de store skogene i Hedmark.[3]
Slike planer ble imidlertid aldri realisert. Isteden havnet Sneve i Radio Moskva, der han ble en av de kjente norske stemmene i eteren fram til 1944. Sneve jobbet trolig først og fremst med Folkesenderen Norges Frihet, i lag med blant andre Gotfred Hølvold. Forfatteren Morten Jentoft antar Sneve, sammen med betrodde Komintern-menn som Hølvold og Leonard Aspås var blant dem russerne hadde mest tillit til, slik at de også ble brukt til å analysere situasjonen i Norge og i kurerarbeid for å holde kontakt med motstandsbevegelsen i Norge.[4]
Høsten 1944 ble han imidlertid sendt fra Moskva og nordover igjen, nå med oppdraget som tolk for Den røde armé da den rykket inn i Finnmark. I oktober ankom Sneve hjemkommunen Sør-Varanger og Kirkenes i lag med de sovjetiske soldatene.[5]
Den kalde krigen
Etter krigen jobbet Sneve som bygningsarbeider med gjenreisinga i nord, han fikk jobb ved Bjørnevatn gruver, bygde seg hus og satset på bedre tider. I 1955 ble han imidlertid sparket fra jobben. Hans partifeller oppsummerte: «AP-folk samrådde seg med direktøren». For Sneve fikk det store konsekvenser å miste jobb og inntekt, huset måtte han gå fra.[1]
Under den kalde krigen ble tidligere partisaner med rette og urette mistenkt for fortsatt å spionere for Sovjet. Det ble også avdekket hvordan norske partisaner hadde endt i sovjetiske fangeleire, for det Sovjet oppfattet som svik. I femtitallets opphissede kaldkrigsdebatt var Sneve lojal mot Sovjet og partisan-eden han en gang hadde avlagt. Han rykket bittert og offentlig ut mot tidligere partisan-venner når de fortalte om urett og grusomheter de hadde opplevd.[6]
I dette politiske klimaet hadde Sneve problemer med å få jobb i det hele tatt, men fikk etter hvert ansettelse ved svømmehallen i Kirkenes, og fikk tillit i lokalsamfunnet. I 46 år var han lagrettemann. Sovjet-stempelet skulle imidlertid følge ham gjennom hele den kalde krigen, og vel så det. På 1980-tallet var han forbitret da Politiets overvåkingstjeneste innkalte ham, etter at han hadde hatt besøk av noen studenter fra Berlin. Verst var det kanskje da han måtte innlevere sivilforsvarsuniformen sin og overlate den til en av de lokale nazistene fra krigens dager.[1]
Rødt-politikeren Marie Sneve Martinussen er barnebarn av Håkon Sneve.[7]
Senterparti-politikeren Finn-Håkon Sneve Steinbakk er oldebarn av Håkon Sneve.[8]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 «Troms og Finnmark» - «Livet som innsats - et helvete til takk», NKPs historiesider (Besøkt 3. februar 2015)
- ↑ 2,0 2,1 Morten Jentoft: «Her er norsk krigshistories glemte ansikter», NRK 11. oktober 2014
- ↑ Side 86-87. Morten Jentoft: Radio Moskva, Gyldendal, Oslo 2012
- ↑ Side 94. Morten Jentoft: Radio Moskva, Gyldendal, Oslo 2012
- ↑ Side 87. Morten Jentoft: Radio Moskva, Gyldendal, Oslo 2012
- ↑ Spionfamilien, Kjell Fjørtoft Side 234-236. Gyldendal 1986
- ↑ «Nord og opp», Klassekampen 26. mai 2018
- ↑ Henriksen, Hallgeir. «Nittenåring er ny leder i Sør-Varanger Sp». Ságat (på norsk). Besøkt 2. desember 2019.