Nomenklatur (2)

Nomenklatur er et system av navn eller termer, eller reglene for dannelse av disse termene i et spesielt felt innen kunst eller vitenskaper. Det teoretiske feltet som studerer nomenklatur refereres noen ganger til som onymologi eller taksonymi. Prinsippene i navngiving varierer fra relativt uformelle konvensjoner for daglig talespråk til internasjonalt avtalte prinsipper, regler og anbefalinger som styrer dannelsen og bruken av spesialistterminologi brukt i vitenskapelige og en hvilken som helst annen disiplin.

Onomastikk, studiet av egennavn og deres opprinnelser, inkluderer: antroponymi (tar for seg menneskenavn, deriblant personnavn, etternavn og kallenavn); toponymi (studien av stedsnavn); og etymologi (avledningen, historien og bruk av navn) som avslørt gjennom komparativ og deskriptiv lingvistikk.

Det vitenskapelige behov for enkle, stabile og internasjonalt godtatte systemer for navngiving av gjenstander i den naturlige verden har generert mange formelle nomenklatursystemer.^{[trenger referanse]} De sannsynligvis best kjente av disse nomenklatursystemene er de fem kodene for biologisk nomenklatur som styrer latiniserte vitenskapelige navn på organismer.

Etymologi

Ordet nomenklatur er avledet fra det latinske ordet nomen ('navn'), and calare ('å kalle'). Den latinske termen nomenclatura refererer til en liste over navn, som også ordet nomenklator gjør.

Kilder

• Prosopography Approaches and Applications: A Handbook. Oxford: Unit for Prosopographical Research. 2007. ISBN 9781900934121. 
• Room, Adrian (1996). An Alphabetical Guide to the Language of Name Studies. Lanham and London: The Scarecrow Press. ISBN 9780810831698. 

Videre lesning

• Scheetz, George H. (1988). Names' Names: A Descriptive and Prescriptive Onymicon. ("What's In a Name?" Chapbook Series; 2.) Sioux City, Ia.: Schütz Verlag.

Eksterne lenker

• International Council of Onomastic Sciences Hentet 2009-09-23.

Autoritetsdata