Innere Führung
Innere Führung (norsk: indre styring eller indre ledelse) er et militærpolitisk konsept i den tyske forsvarsmakten Bundeswehr. Det dreier seg om en virksomhets- og ledelsesfilosofi for forsvaret og gjennomføringen av denne. Denne filosofien skal definere og ivareta soldatenes rett og plikt til å forholde seg til blant annet grunnleggende menneskerettigheter, og til å følge den tyske grunnloven.[1]
Begrepet Innere Führung er koblet til begrepet «statsborger i uniform». Dette sinnbildet skal indikere at soldaten i utgangspunktet er et ordinært samfunnsmedlem, og ikke hevet over andre. Militærmakten skal ikke virke som en stat i staten, men være en del av samfunnet. Konseptet for Innere Führung skal også beskrive grenseoppgangen mellom ordre og lydighet (tysk: Befehl und Gehorsam) og at ledelse skal ha et legitimt formål (Führens mit Auftrag).[1] [2][3][4][5]
Begrepet indre styring har ingen lovbestemt definisjon, men har fått en rekke definisjoner i politisk og militær litteratur, nærmest som en standard. Det ble aktuelt ved etableringen av den nye tyske forsvarsmakten etter andre verdenskrig. Soldaten forutsettes etter konseptet å ha en indre styring forankret i etiske normer, og som gjør at hen blant annet har rett og plikt til å avslå ordrer som strider mot menneskerettighetene. Reglene om indre styring var et bevisst brudd med de tidligere krav til soldaten om blind lydighet, slik de gjaldt i den tyske hær under første verdenskrig og i Wehrmacht under andre verdenskrig.[3][2]
Det var ved utformingen av det såkalte Himmeroder Denkschrift at konseptet om indre styring ble tatt frem som et praktisk forslag til endring. Sentralt ved utformingen av begrepets innhold, sto særlig den tidligere Wehrmachtsoffiseren Wolf von Baudissin.[2][6]
Prinsippene i Himmerod-memorandumet om den indre styring ble gjenstand for en bred diskusjon i Tyskland. Tradisjonell militær tankegang gjorde at det tok tid å gjennomføre dem. En vesentlig utvikling skjedde imidlertid ved forsvarsminister Helmut Schmidts reform i 1969.[7]
Det tyske forsvaret opprettet i 1956 et eget tjenestested i Koblenz, kalt Zentrum für Innere Führung (tysk for sentrum for indre styring) for ivaretakelse av dette konseptet.[8]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «Innere Führung». www.bmvg.de (på Deutsch). 2. oktober 2025. Besøkt 3. oktober 2025.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Angelika Dörfler-Dierken. (2006). «Digi20 | Band | Graf von Baudissin / Dörfler-Dierken, Angelika». digi20.digitale-sammlungen.de. Vandenhoeck & Ruprecht. s. 47 flg. Besøkt 23. juni 2022.
- ↑ 3,0 3,1 «Das Konzept der „Inneren Führung“». Focus. 2013. Besøkt 23. juni 2022.
- ↑ Helge Groth (1954). «Vesttyske opprustningsproblemer». Samtiden. Aschehoug. s. 476-291.
- ↑ Helge Groth (1957). «Vesttysk gjenopprustning i 1956». Norsk militært tidsskrift. Oslo militære samfund. s. 81-97.
- ↑ Helge Groth (1955). «Siste års tyske forsvarsdebatt». Norsk militært tidsskrift. s. 742-759.
- ↑ Bald, Detlef. «Die Politik der Wiederbewaffnung | bpb». bpb.de (på Deutsch). Besøkt 2. desember 2020.
- ↑ «Zentrum Innere Führung». www.bundeswehr.de (på Deutsch). 18. august 2025. Besøkt 2. oktober 2025.