Biologisk livssyklus
Innen biologi, er en livssyklus serien av faser en levende organisme gjennomgår, fra et individ dannes ved befruktning, til et nytt individ dannes og prosessen gjentas. Livssyklusen skiller seg fra livshistorien som ender med individets død.
Ulike typer livssyklus
Syklusene er svært variert hos de mange organismegruppene. De viktigste forskjellene knyttes til hvilken fase vekstdelingen (mitose) foregår, og hva som blir resultatet av reduksjonsdelingen (meiose).
Den «vanlige» celledelingen er vekstdeling, hvor en celle kopierer seg selv og danner to datterceller. Hos organismer som formerer seg selv ved reduksjonsdeling reduseres parvise sett av hvert kromosom i cellekjernen til ett enkeltstående sett kromosomer. En slik celle sies å være haploid. Noen organismer består av slike haploide celler, mens andre består av diploide celler, altså celler med parvise kromosomer.
De mange ulike livssyklusene kan deles i 3 hovedtyper: haplontisk, diplontisk eller haplodiplontisk livssyklus.[1]
En livssyklus begynner vanligvis ved befruktning, det vil si at to haploide kjønnsceller (gameter) forenes i en diploid celle, kalt en zygote. Livssyklusen varer til organismen på nytt lager kjønnsceller som forenes i en ny zygote.[2]
Haplontisk livssyklus
Den diploide zygoten modnes og danner straks nye haploide sporer ved reduksjonsdeling.[3] Disse haploide sporene kan gjennomgå vekstdeling og enten danne nye kjønnsceller eller vokse til haploide flercellete individ.[3] Kjønnscellene kan smelte sammen og danne en ny diploid zygote slik at syklusen gjentas.
Karaktertrekk ved denne typen livssyklus er altså at vekstdeling forekommer i livssyklusens haploide fase, og at zygoten er livssyklusens eneste diploide fase.
En haplontisk livssyklus er vanlig hos sopp og protister.[3]
Diplontisk livssyklus
Den modne zygoten vokser til en diploid flercellet organisme som, i spesialiserte reproduktive celler, enten produserer hannlige eller hunnlige kjønnceller ved reduksjonsdeling (meiose). En hannlig og en hunnlig kjønnscelle må siden forenes i en ny zygote.[3]
En diplontisk livssyklus kjennetegnes altså av at reduksjonsdeling produserer haploide kjønnsceller, og at øvrige faser i livssyklusen er diploide.
Mennesker og dyr har en diplontisk livssyklus.[3]
Haplodiplontisk livssyklus
Den modne zygoten vokser til en diploid flercellet sporofytt som utvikler spesialiserte sporeproduserende celler. De sporeproduserende cellene produserer i sin tur haploide ukjønnede sporer. Disse vokser til en flercellet haploid gametofytt som siden produserer kjønnsceller ved reduksjonsdeling. Kjønnscellene kan så forenes i en diploid zygote.[3]
Spesielt for en haplodiplontisk livssyklus er altså at det forekommer vekstdeling både i den diploide og i den haploide fasen, i tillegg til at reduksjonsdelingen resulterer i haploide sporer.
Så godt som alle landplanter er haplodiplonter, så nær som klassen Bryophyta.[4]
Referanser
- ↑ Gauslaa, Yngvar (1995). Forelesninger i lavere planters systematikk. Ås: Landbruksbokhandelen. s. 12.
- ↑ Simonsen, Marit M. «livssyklus». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 14. november 2025.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Harris, Katherine. «Eukaryotic Life Cycles». LibreTexts.
- ↑ Hörandl, E. (7. juni 2024). «Apomixis and the paradox of sex in plants». Ann Bot.. 134 (1): 1–18. PMC 11161571
. PMID 38497809. doi:10.1093/aob/mcae044.