Prajñāpāramitāsūtraen i 700 vers

Fra wikisida.no
Sideversjon per 1. sep. 2025 kl. 01:16 av nb>InternetArchiveBot (Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Prajñāpāramitāsūtraen i 700 vers (sanskrit: saptaśatikāprajñāpāramitā, devanāgarī: सप्तस्हतिकाप्रज्णापारमिता,[1] tibetansk: ཤེར་ཕྱིན་བདུན་བརྒྱ་པ།, wylie: sher phyin bdun brgya pa/,[1] tradisjonell kinesisk: 文殊師利所説摩訶般若波羅蜜經, pinyin: wénshūshīlì suǒshuō móhēbōrě bōluómì jīng[2]) er en av de mindre eller forkortede prajñāpāramitātekstene.

Teksten finnes bevart på sanskrit, i to tibetanske oversettelse fra det 8. århundre, i to kinesiske oversettelser fra Sui-dynastiet og i en kinesisk oversettelse fra Tang-dynastiet.

Sanskritversjonen

Teksten er bevart på sanskrit i form av et manuskript på nepalsk papir (MS Add.868) fra Nepal. Tittelen er saptaśatikā prajñāparamitā, «prajñāpāramitā i 700 vers». Skriften er nepālākṣarā, er i sort blekk og er skrevet i det 17. eller 18. århundre. Manuskriptet består av 44 sider, med 6-7 linjer per side. Sidene er 8 cm høye og 26.5 cm brede. Manuskriptet oppbevares ved Cambridge University Library.[3][4][5]

Manuskriptet ble ervervet av Dr. D. Wright den 21. juli 1873, og bærer University Library stamp (ULIB) 7/3/55.[6]

Manuskriptets innledende tekst lyder:[3]

 namo bhagavatyai prajñāpāramitāyai ||   ||
 evaṃ mayā śrutam ekasmin samaye bhagavān_ śrāvastyāṃ viharati sma || 
 jetavane [1v2] anāthapiṇḍadasyārāme || 
 mahatā bhikṣusaṃghena sārddhaparipūrṇṇenārhadbhikṣusahasreṇa bodhisatvānāṃ mahāsatvānāṃ [1v3] mahāsamnāhasannaddhānāṃ paripūrṇṇair 
 bodhisattvaśatasahasraiḥ sarvair avinivarttanīyair anuttarāyāḥ samyaksaṃbodheḥ | 
 [1v3] tadyathā || 
 mañjuśriyā ca kumārabhūtena maitreyena ca | 
 asaṃgapratibhānena ca | anikṣiptadhureṇa ca | evaṃpramu[1v4]khair daśabodhisatvaśatasahasraiḥ ||

Avsluttende tekst, med kolofon lyder:[3]

 āryasaptaśatikā prajñāpāramitā samāptā ||
 ye dharmā hetuprabhavā hetus teṣāṃ tathāgataḥ || 
 hy avadat te[43r7]ṣāṃ yo nirodhaḥ evamvādī mahāśramaṇaḥ ||   ||   || 
 śubhaṃ astu sarvagajatām_||   ||   ❈   ||

Tibetanske oversettelser

Teksten ble oversatt to ganger til tibetansk i det 8. århundre. I Dergè Kangyur (སྡེ་དགེའི་བཀའ་འགྱུར · sde dge‘i bka'-'gyur) fra 1733 befinner den første oversettelsen seg i seksjonen prajñāpāramitā (ཤེར་ཕྱིན། · sher phyin), i underseksjonen «diverse [mindre] prajñāpāramitā[sūtraer]» (ཤེས་​རབ་​སྣ་​ཚོགས། · shes rab sna tshogs). Denne underseksjonen består av 18 tekster (D.14-D.31) og skiller seg fra «moder[seksjonen]» (ཡུམ། · yum) som består av 5 tekster som utgjør «de store prajñāpāramitāsūtraene» (D.9-D.13).[7][8]

Der befinner teksten seg som tekst nr 25 (D.25, Toh. 24) i bind 34 (ཀ, ka). Den opptar 52.143 sider, og befinner seg i folio 148a.1-174a.2.[7][8]

Den tibetanske tittelen er sher phyin bdun brgya pa (ཤེར་ཕྱིན་བདུན་བརྒྱ་པ།), som er en gjengivelse av saptaśatikāprajñāpāramitā. De normaliserte tittelen i tittel-linjen (folio 148a.1) En variant av tittelen er ’phags shes rab kyi pha rol tu phyin pa bdun brgya pa zhes bya pa theg pa chen po’i mdo (འཕགས་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བདུན་བརྒྱ་པ་ཞེས་བྱ་པ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ), som er en gjengivelse av ārya saptashastikā nāma prajñāpāramitā mahāyâna sūtra (tibetansk translitterasjon: ཨཱ་​རྱ་​ས་​པྟ་​ཤ་​ཏི་​ཀཱ་​པྲ་​ཛྙཱ་​པཱ་​ར་​མི་​ཏཱ་​མ་​ཧཱ་​ཡཱ་​ན་​སཱུ་​ཏྲ། · A r+ya sa p+ta sha ti kA pra dz+nyA pA ra mi tA ma hA yA na sU tra/).[7][8]

I kolofonen brukes tittelen ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa bdun brgya pa rdzogs so/_skad gsar chad kyis kyang bcos nas gtan la phab pa/ (འཕགས་​པ་​ཤེས་​རབ་​ཀྱི་​ཕ་​རོལ་​ཏུ་​ཕྱིན་​པ་​བདུན་​བརྒྱ་​པ་​རྫོགས་​སོ། སྐད་​གསར་​ཆད་​ཀྱིས་​ཀྱང་​བཅོས་​ནས་​གཏན་​ལ་​ཕབ་​པ།), og i den avsluttende seksjonen brukes tittelen ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa bdun brgya pa/ (འཕགས་​པ་​ཤེས་​རབ་​ཀྱི་​ཕ་​རོལ་​ཏུ་​ཕྱིན་​པ་​བདུན་​བརྒྱ་​པ།).[7]

Den tibetanske kolofonen nevner ingen oversettere, men originalteksten var et sanskritmanuskript fra Nepal.

Den andre oversettelsen befinner seg som tekst nr 46 i den tibetanske Ratnakūṭasūtraen (Toh.45-93). Dette er en antologi bestående av 49 uavhengige tekster. I Dergè Kangyur utgjør denne antologien en egen seksjon (དཀོན་བརྩེགས། · dkon brtsegs), og denne teksten har nummeret D.91/Toh. 90.

Tittelen er shes rab kyi pha rol tu phyin pa bdun brgya pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo/ (ཤེས་​རབ་​ཀྱི་​ཕ་​རོལ་​ཏུ་​ཕྱིན་​པ་​བདུན་​བརྒྱ་​པ་​ཞེས་​བྱ་​བ་​ཐེག་​པ་​ཆེན་​པོའི་​མདོ།). Og teksten befinner seg i bind 11 (ཆ, cha), folioene 182b.6-209b.7.

Indiske kommentarer i den tibetanske kanon

Den tibetanske buddhistiske kanon inneholder også oversettelser av to indiske kommentarer til teksten. Begge befinner seg i bind 197 i seksjonen prajñāpāramitā (ཤེས་ཕྱིན། · shes phyin) av Dergé Tengyur (སྡེ་དགེའི་བསྟན་འགྱུར, sde dge‘i bstan 'gyur) fra 1744:

  • Begge kommentarene bærer tittelen ’phags ka shes rab kyi pha rol tu phyin pa bdun brgya pa’i rgya cher vgrel pa (འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བདུན་བརྒྱ་པའི་རྒྱ་ཆེར་འགྲེལ་པ།), som er en gjengivelse av Ārya saptashatikā prajñāpāramitā. Den første kommentaren er av en anonym forfatter, og ble oversatt til tibetansk av Vimalamitra den eldre.[9]
  • Den andre er en kommentar skrevet av Kamalashila fra det 8. århundre. Den har samme tittel og ble også av Vimalamitra den eldre.[10]

Kinesiske oversettelser

Teksten ble oversatt tre ganger til kinesisk:

  • En oversettelse ble foretatt av Mandra i to bokruller med tittelen wénshūshīlì suǒshuō móhēbōrě bōluómì jīng (文殊師利所説摩訶般若波羅蜜經)[11]
    [12]
  • En annen oversettelse ble foretatt av Mandra eller en av hans disipler i to disipler i en bokrull med tittelen wénshūshīlì suǒshuō móhēbōrě bōluómì jīng (文殊師利所説般若波羅蜜經)[13][14]
  • En tredje oversettelse ble foretatt mellom år 660 og 663 av Xuánzàng (玄奘), bærer tittelen dìqì huìmàn shū shì fēn xù (第七會曼殊室利分序). Den er tekst nr 7 (bokrull 574-575) i hans monumentale prajñāpāramitābibliotek på 600 bokruller.[15]

Referanser

  1. 1,0 1,1 Padmakara
  2. DDB 1997
  3. 3,0 3,1 3,2 Cambridge 2016
  4. Bradshaw 1878
  5. Griffith 1873
  6. Bendall 1883
  7. 7,0 7,1 7,2 7,3 Sekreve 2009
  8. 8,0 8,1 8,2 Padmakara, tekst nr 24
  9. Padmakara 3814
  10. Padmakara 3815
  11. Taishō 232
  12. Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 8, tekst nr 10
  13. Taishō 233
  14. Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 8, tekst nr 11
  15. Taishō 220

Kilder

Se også