Prajñaptir upādāya

Avhengig betegnelse (sanskrit: prajñaptir upādāya; tibetansk: བརྟེན་ནས་གདགས་པ; wylie: rten ne dag pa; tradisjonell kinesisk: 假名; pinyin: jia-ming) er et viktig begrep innenfor Madhyamaka i tibetansk buddhisme.

Begrepet ble laget av Nagarjuna i vers 28.8 av En avhandling om middelveien (Mūlamadhyamakakārikā), og ble viktig for den tibetanske buddhisten Candrakīrti.

«

Hva som helst som oppstår gjennom gjensidig avhengighet
erklærer vi å være tomhet.
Dette er en avhengig betegnelse,
og er i seg selv middelveien.

»

Mūlamadhyamakakārikā, 24.18

Avhengig betegnelse er en av de «tre avhengigheter» som er nevnt av Nagarjuna. De to andre er Pratītyasamutpāda (avhengig opprinnelse), som betyr at alle ting oppstår gjennom årsaker; og avhengighet gjennom deler, som betyr at alle ting er sammensatt. Hver enkelt av disse avhengigheter blir brukt, separat eller sammen, for å gi en forståelse for Śūnyatā eller «tomhet», den manglende iboenhet av eksistens, som er den tredje av eksistensens tre kjennetegn.

Ifølge den 14. Dalai Lama:

Fenomener er utelukkende imputert gjennom begreper og konsepter som er avhengige på bakgrunn av deres imputering.