Ulrik Frederik Lange
| Ulrik Frederik Lange U.F. Lange | |||
|---|---|---|---|
| Født | Jevnaker | ||
| Beskjeftigelse | Rektor | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Ulrik Frederik Lange (født 28. juli 1808 på Jevnaker[1], død 8. september 1878 på Lillehammer)[2] var en norsk rektor, stortingsrepresentant og ordfører i Lillehammer.
Lange var overlærer og skolebestyrer, og satte spor etter seg i skoleverket, særlig som den høyere skoles første rektor på Lillehammer.[3] Han var student ved Oslo katedralskole (1826) og cand.theol. (1832).[4] Fra 1833 til 1849 var han overlærer og bestyrer ved Tromsø middel- og realskole.[4] Fra 1849 til 1854 var han overlærer og bestyrer ved Lillehammer skole, og videre med tittel som rektor ved samme skole til sin død i 1878.[4]
Skolepolitisk var Lange en reformvennlig tilhenger av Hartvig Nissens ideer, og medvirket også til utvikling i egenskap av stortingsrepresentant og medlem av den kongelige kommisjonen av 1857 som utarbeidet ny normalplan for undervisningen og nytt regelement for examen artium.[5]
Foto: Jan-Tore Egge
Han var også en periode fra 1855 til 1861 direktør for Lillehammer sparebank.[6]
I til sammen fem perioder satt Lange som representant på Stortinget. I periodene 1842–1844 og 1845–1847 som representant for Tromsø by, og senere i periodene 1854–1856, 1857–1858 og 1859–1861 som representant for Lillehammer og Hamar.
Han satt i løpet av sin stortingskarriere i flere ulike komiteer, blant annet formann i kirkekomiteen i 1857[7].
Lange satt som ordfører i Lillehammer i fem år, i adskilte omganger, i henholdsvis 1853, 1855, og 1861 til 1863.[8]
Han har en gate oppkalt etter seg i Tromsø, Fredrik Langes gate,[9] og på Lillehammer, Langes gate.[3] Ulrik Frederik Lange, var bror av Hans Nicolai Lange og Otto Vincent Lange.
Lange var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og i 1860 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.[4]
Referanser
- ↑ «Ulrik Frederik Lange». Folketeljing 1870 for 0501 Lillehammer kjøpstad (nettside besøkt 14. oktober 2015).
- ↑ «Ulrik Frederik Lange» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (nettside besøkt 14. oktober 2015)
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Gate og gutu: historien bak gatenavnene i Lillehammer. Lillehammer: I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl. 1996. s. 60. ISBN 8290385188.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Lillehammer høyere skole (1949). Lillehammer høyere skole 1849-1949: jubileumsskrift. Lillehammer: [Skolen]. s. 46.
- ↑ Lillehammer høyere skole (1949). Lillehammer høyere skole 1849-1949: jubileumsskrift. Lillehammer: [Skolen]. s. 67.
- ↑ Lillehammer sparebank: 1841 - 1941 : en beretning ved hundreårs jubileet den 26. oktober 1941. Lillehammer. 1941.
- ↑ Lindstøl, side 289.
- ↑ Lillehammer 1827-1927: [festskrift]. Lillehammer. 1927. s. 139.
- ↑ «Fredrik Langes gate» Arkivert 20. november 2016 hos Wayback Machine.. Bibliotek og byarkiv - Tromsø kommune (side besøkt 20. november 2016)
Litteratur
- Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). Stortinget og statsraadet: 1814-1914. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Ordførere i Lillehammer
- Norske skoleledere
- Norske bankfolk
- Stortingsrepresentanter 1842–1844
- Stortingsrepresentanter 1845–1847
- Stortingsrepresentanter 1854–1856
- Stortingsrepresentanter 1857–1858
- Stortingsrepresentanter 1859–1861
- Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi
- Riddere av St. Olavs Orden
- Personer fra Jevnaker kommune