Hoppe etter Wirkola
Å Hoppe etter Wirkola er et norsk ordspråk. Det henvises til den tidligere norske skihopperen Bjørn Wirkola (1943) og at den som hoppet etter Wirkola under hans storhetstid i hoppbakkene i Europa hadde en meget vanskelig oppgave foran seg.
Det betyr at den som fikk startnummer etter Wirkola ofte kunne feile på grunn av nerver, men at de også kunne bli, bevisst eller ubevisst, dømt litt strengere av stildommerne. Man ville derfor bli målt opp mot Wirkolas meget stilfulle hopp. Å hoppe etter Wirkola er derfor blitt synonymt med å ha forventninger over seg det nærmest er umulig å innfri, eller å være forhåndsdømt til å mislykkes totalt.[1]
Det er NRKs legendariske sportskommentator Bjørge Lillelien som har fått æren for å ha gjort uttrykket allment kjent: «Under VM i Oslo i 1966 var Bjørn Wirkola og østtyskeren Dieter Neuendorf to av de største favorittene. Wirkola vant normalbakkerennet og Neuendorf var sugen på revansje i storbakken. Neuendorf trakk et senere startnummer enn Wirkola, og etter et kjempehopp av Norges store hopper satt Neuendorf spent igjen på bommen. Han mislyktes totalt, og Neuendorf klarte ikke å skjule skuffelsen og irritasjonen på sletta. Lillelien fanget opp Neuendorfs reaksjon og uttalte meget engasjert: «Slik går det når man hopper etter Wirkola!».[1]
Det tidligste kjente opphavet til uttrykket er fra den tidligere skihopperen Torbjørn Yggeseth, som var kommentator for NRK under NM i stor bakke i Skuibakken i 1965. Den som skulle hoppe etter Wirkola var OL-mesteren i stor bakke fra 1964, Toralf Engan. Da Engan var i tilløpet, sa Yggeseth: «Selv for Engan er det ikke moro å hoppe etter Wirkola».[2]
Se også
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Hauknes, Johan (17. juli 2020). «Hvem hoppet Bjørn Wirkola fra?». Fireflate. Besøkt 15. november 2024.
- ↑ «Han "hoppet etter Wirkola"». nrk.no. Besøkt 26. februar 2025.