Der hunden ligger begravet

Gravstenen til hunden Stutzel

Der hunden ligger begravet er et idiom som benyttes for å peke på den underliggende årsaken eller den skjulte sannheten bak et problem eller en situasjon.

Uttrykket kommer fra det tyske Da liegt der Hund begraben som sies å ha sitt opphav etter historien om hunden Stutzel. Hunden utførte viktige tjenester ved å alene levere brev til slottet Friedenstein. Stutzel var kjent for sin trofasthet, og da den døde i 1660, æret hans eier den ved å legge hunden i en kiste og gjennomføre en høytidelig begravelse på kirkegården sammen med tjenerne sine. Men dette ble ikke godt likt av presten og lokalsamfunnet, som valgte å flytte hundens grav til et annet sted.

Men uttrykket kan også komme fra Adolf von Winterfeld sin tyske oversettelse av Robert Burns sang "First when Maggy was my care“ hvor han meget fritt oversatt skriver Da liegt der Hund begraben –

Da jeg fortsatt etter Meg sukket tungt,

Var hun en engel, vakker og edel,

Siden vi giftet oss - ikke spør lenger -

Hunden er gravlagt der. –

I Burns sin originale utgave av sangen er det ikke med noen hund.

Se også:

• Liste over ordspråk og idiomer