Blåmenn
Blåmann (flertall: blåmenn), eller på norrønt blámaðr, var de gamle nordboernes navn på folk med mørk hud, hovedsakelig nordafrikanere. Ordet er brukt blant annet i folkeviser fra middelalderen. Blá kunne tidligere bety blå, mørkblå og svart.[1]
«Blåmann» og annet
- Den danske barnebokforfatteren og billedkunstneren Egon Mathiesen gav ut den banebrytende enkle bildeboka Blå mand – en remse til vrøvle og glæde i 1956. Hovedpersonen i boka er nettopp en mørk mann.
- Blåmann (sang) eller Leitande etter Blåmann er en barnesang skrevet av Aasmund Olavsson Vinje i 1860 og seinere tonesatt av Anne Haavie. Geitebukken i diktet er gjengitt på kommunevåpenet til Vinje; sangen har gitt navn til folkemusikkgruppa Blåmann Blåmann og deres musikkalbum Blåmann Blåmann fra 2001, og til Blåmann barnebokklubb.
- Blåmann! Blåmann! er også et musikkalbum innspilt med Jan Erik Vold og Chet Baker i 1988.
- Blåmann er en roman av Jens Bjørneboe, utgitt i 1959.
- Nils og Blåmann er en tegneserie skapt av Sigurd Winsnes og Ivar Mauritz-Hansen i 1927. Den ble laget fram til 1967.
- Store Blåmann er et 1044 meter høyt fjell på Kvaløya i Troms.[2]
- Blå menn, originaltittel Blå mænd, er en dansk filmkomedie fra 2008 regissert av Rasmus Heide.
Referanser
- ↑ Høyland, S. «Soga om Eirik Raude - undervisningsopplegg». Hå kulturhistorie. Hå kommune. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 17. oktober 2015.
- ↑ «Blåmann». The Kalvøya Archives. A climbing guide to Kvaløya. 11. mai 2007. Arkivert fra originalen 28. januar 2012. Besøkt 17. oktober 2015.
Autoritetsdata