Ja til EF
| Ja til EF |
|---|
Ja til EF ble stiftet i februar 1972, etter at resultatet av forhandlingene om norsk medlemskap i EF lå klare.
Organisasjonen brukte mange av de samme arbeidsmetodene som Folkebevegelsen mot EEC – det ble vervet medlemmer, arrangert folkemøter, laget opprop og spredd materiell. Det halve året organisasjonen var i arbeid, hadde den nærmere 1500 «stands» over hele landet med frivillig mannskap som delte ut flygeblader og jakkemerker, og den opplevde at ja-siden fikk en god fremgang på meningsmålingene.[trenger referanse]
Formannen for organisasjonen var arbeiderpartiveteranen Reidar Carlsen. Han ble valgt våren 1972 etter at Einar Gerhardsen hadde sagt nei til å engasjere seg aktivt i EF-striden. Nestleder og daglig leder var Ola H. Metliaas.[1]
Ja-bevegelsene fikk penger fra næringslivet.[2] Denne organisasjonen fikk også støtte av staten på lik linje med folkebevegelsen mot EF til informasjonsarbeid.
Se også
Litteratur
- Berge Furre: Norsk historie 1914-2000 Det Norske Samlaget 1999 ISBN 82-521-5549-9
- Edvard Bull / Knut Mykland: Norges historie – Norge i den rike verden J. W. Cappelens forlag 1979 ISBN 82-02-03449-3
- Yngvar Ustvedt Overflod og opprør – Det skjedde i Norge bind 3 1961-72 Gyldendal Norsk Forlag AS 1981 ISBN 82-574-0137-4
Referanser
- ↑ Dahl, Hans Normann (1973). Det var en gang en folkeavstemning-. Oslo: Gyldendal. s. 30. ISBN 8205057656.
- ↑ Dahl, Hans Normann (1973). Det var en gang en folkeavstemning-. Oslo: Gyldendal. s. 28. ISBN 8205057656.
Eksterne lenker
- Ja til EF-aksjonen i Sør-Trøndelags privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket