Erling Heiestad

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 18. apr. 2024 kl. 20:48 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Erling Heiestad

Erling Heiestad (født 7. mars 1905, død 28. mars 1960) var en norsk journalist, motstandsmann og politiker (NKP).

Heiestad ble tidlig engasjert i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, og var på slutten av 1920-tallet NKU-leder.[1]

Han begynte som journalist i Ny Tid i Trondheim, og jobbet senere i Arbeidet i Bergen og Arbeideren i Oslo.[2]

I årene 1931–1933 studerte han ved den såkalte Lenin-skolen i Moskva.[3] På NKPs landsmøte i 1936 Ble Heiestad valgt inn i ledelsen, slik at han satt i partiets sentralkomite da krigen kom til Norge.[4] Han var også sentral da NKP startet sine første illegale aviser, som Kjennsgjerninger, Folkets Røst og Friheten.[5]

I 1941 besøkte han Trondheim for å orientere om forholdene i Oslo og opprette kontakter for avisdistribusjon. Henry Rinnan klarte imidlertid å infiltrere motstandsbevegelsen i byen, og rullet opp en stor del av NKPs organisasjon.[6] Heiestad var blant dem som ble arrestert, brakt til Grini og sendt til Tyskland, men overlevde oppholdet i Sachsenhausen.[7]

Rett etter krigen begynte han som journalist i Friheten, som i 1945 ble lansert som dagsavis. Fra 1954 var han nyhetsredaktør i avisen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Side 171. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1
  2. Dødsfall, VG 28. mars 1960
  3. Side 369. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
  4. side 192. Torgrim Titlestad: I kamp, i krig. Peder Furubotn 1942-1945, Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1
  5. Side 63. Hans Luihn: Den frie hemmelige pressen, Nasjonalbiblioteket (1999) ISBN 82-7965-010-5
  6. Side 380, Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)
  7. Side 172. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
Autoritetsdata