Tariff
Tariff er et begrep som beskriver produktprising.
Forsikringsselskapene bruker tarifftabeller for å prise sine tjenester. Tariffen styres av forskjellige parametere som påvirker produktets pris.
Den kanskje mest kjente bruken av navnet, er i tilknytning til næringslivets og det offentliges periodiske forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene om lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere, der lønnsavtalene kalles for tariffavtaler og forhandlingene kalles tarifforhandlinger eller tariffoppgjør.
Etymologi
Ordet Tarif kommet fra arabisk (taʿrīfa, kunngjøring, prisliste, 'تَعْرِيفَة, avledet fra verbet ʿarrafa, gjøre vitterlig, bekjentgjøre, عَرَّفَ) «la vite», «vite».[1] På katalansk er det første gang registrert som «tariffa» i 1315 om en pengeandel å betale årlig til kongen, og 1338 likeså på den italienske halvøy.[2] Fra 1514 kjennes formen «driffas» eller «triffas», fra 1517 «tarifa».[3] At ordet skulle være avledet fra den spanske byen Tarifa, der det ble avkrevd en tolltariff, blir av og til hevdet,[4] men det synes usannsynlig, ettersom byen er oppkalt etter berber-hærføreren Tarif ibn Malik.[5] I Frankrike dukket ordet første gang opp som «tarif» i 1641.[6] Siden sent 1600-tall sod ordet «tariff» for enhver form for prisliste i varehandelen, eller også for former for toll, og senere ble det utviklet til å bli faguttrykk for tariffavtale.[7]
Referanser
- ↑ Ursula Hermann: Knaurs etymologisches Wörterbuch, 1983, s. 472; ISBN 3-426260743
- ↑ Hans Wehr: Arabisches Wörterbuch für die Schriftsprache der Gegenwart, 1961, s. 830 ff.
- ↑ Gerhard Köbler: Etymologisches Rechtswörterbuch, 1995, s. 400
- ↑ Wilhelm Herschel: Tarifdispositives Richterrecht, i: Recht der Arbeit, 1975, s. 337
- ↑ Encyclopedia Americana (utg.), The popular encyclopedia, 1879, s. 469
- ↑ Raja Tazi: Arabismen im Deutschen, 1998, s. 222 f.
- ↑ Alan Kirkness/Elisabeth Link/Isolde Nortmeyer/Gerhard Strauß/Paul Grebe: Deutsches Fremdwörterbuch, Bind 5, 1981, s. 61 f.