Radikalisering
 | Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker betegnelsen «radikalisering» slik PST og norske myndigheter har redefinert begrepet og bruker det anno 2014. Begrepet brukes i en rekke andre sammenhenger, med helt annet innhold, eksempelvis når det gjelder historiske forhold. |
Radikalisering benevnes ofte som tilslutning til voldelig (ekstrem) ideologi. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) definerer radikalisering som prosessen som leder en person til å bli villig til å bruke vold for å oppnå et mål.[1] Hva målet er, er mindre viktig for at benevningen skal brukes. Det er derfor ikke, nødvendigvis noen sammenheng mellom radikalisering og radikal politikk: Man kan jobbe fredelig for å oppnå en radikal endring i samfunnet. Radikalisering er ofte nevnt i forbindelse med ungdom som slutter seg til ytterliggående grupper og nettverk, som er villig til å bruke vold for å oppnå et politisk mål.
I Norge er det særlig Politiets sikkerhetstjeneste som er tillagt arbeidet med å følge med utvikling av samt motvirke radikalisering.
Referanser
- ↑ Politiets sikkerhetstjeneste (2012) Åpen trusselvurdering 2012, fn. 3.
Eksterne lenker
- regjeringen.no Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme 10.06.2014
- Alex P. Schmid, Radicalisation, De-Radicalisation, Counter-Radicalisation: A Conceptual Discussion and Literature Review International Centre for Counter-Terrorism - Haag, 2014 (engelsk)