Lars Jacobsen Hætta
| Lars Jacobsen Hætta |
|---|
Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) var en nordsamisk reineier, oversetter, salmedikter, bibeloversetter, tolk og lærer.
Liv og virke
Kautokeino-opprøret
Hætta var fra Kautokeino, og deltok i «Kautokeino-opprøret» i november 1852. Han ble opprinnelig dømt til døden for sin medvirkning i opprøret, men straffen ble senere omgjort til livsvarig fengsel. Dommen sonet han på Akershus Festning, inntil han ble benådet i 1867.
Fengsling
Mens han satt fengslet i hovedstaden fungerte han som språkmester (informant) for Jens Andreas Friis, som var lærer og fra 1874 professor i samisk språk ved Universitetet i Kristiania. Hætta begynte også arbeidet med å oversette Bibelen til nordsamisk.
Han laget også en rekke modeller av bruksgjenstander i en reindriftshusholdning; disse modellene er idag spredt rundt på en rekke museer i Norge og utlandet (blant annet Norsk Folkemuseum, Historisk Museum i Bergen, Danmarks Nationalmuseum og Pitt-Rivers Museum i Oxford.)
Benådet
Han ble benådet i 1867 for å fungere som tolk og hjelpemann for Friis og Ludvig Kristensen Daa, bestyrer for Etnografisk Museum, da disse dette år skulle gjennomføre en stor forskningsreise til Finnmark og Russisk Lappland (Kola og Nord-Finland). Han kunne etter det vende tilbake til Kautokeino, der han virket som lærer og kirketolk.
Han giftet seg i 1868 med Berit Hansdatter Gaup, som også hadde blitt dømt for medvirkning i «Kautokeino-opprøret».[1]
Lars Hættas samiske oversettelse av Det nye testamente ble utgitt i 1874, og hele Bibelen på nordsamisk utkom i 1895[2]. Tekstene ble revidert av Friis og Just Qvigstad og utgitt av Norsk Finnemisjon.[3]
I Oslo universitetsbibliotek finnes det et par manuskripter og flere brev skrevne på samisk av Lars Jacobsen Hætta.[4] Ett av manuskriptene er også blitt utgitt på svensk. Det behandler de religiøse og moralske forholdene i Kautokeino før den læstadianske vekkelsen og gir en viss bakgrunn til Kautokeino-opprøret.[5]
Referanser
- ↑ Aarseth, Bjørn. (2009, 13. februar). Lars Hætta. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 9. desember 2016.
- ↑ Bibal daihe Basse čala mi sistes doalla boares ja ođđa testamenta kanonalaš girjid. s.n.] 1895.
- ↑ Norgeshistorie.no, Bjørg Seland: «Det norske bibelselskap». Hentet 9. des. 2016.
- ↑ De rettferdiges strid, Kautokeino 1852: samisk motstand mot norsk kolonialisme (på bokmål). Nesbru: Vett & Viten i samarbeid med Norsk Folkmuseum. 1997. ISBN 82-412-0300-4.
- ↑ Gripenstad Georg, red. (1990). Kautokeino 1852: några tidsdokument (på swe). Luleå: Tornedalica. s. 15–40. ISBN 91-7538-094-3.
Eksterne lenker
- Klassekampen: Hva forårsaket opprøret? av Ole Henrik Magga er professor ved Sámi allaskuvla/Sámi University College
- NRK: – Bakgrunnen for 1852-opprøret må bli vektlagt
- Dom av 6. august 1854
- Kyrkjebok Kautokeino 1852, skrivet av sokneprest Hvoslef