Carl Schøyen

Carl Schøyen (født 6. juli 1877 i Kristiansand, død 5. mars 1951 på Jeløy ved Moss^[1]) var en norsk sakprosaforfatter, mest kjent for skildring av livet i Nord-Norge.

Han ivret også for beskrivelse og bevaring av fuglelivet, eksempelvis på Nord-Fugløy og i Fuglevikbukta ved Jeløy der han bodde. I 1948 var han pådriver for fredning av Øvre Pasvik nasjonalpark.^[1]

Han mottok Petter Dass-medaljen i 1947. Schøyen fikk dikterlønn i 1938 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1948.^[1]

Bibliografi

Melodier, dikt (1894) - Melodier på Nasjonalbiblioteket
Lænker og Luer, dikt (1901)
Norges nytid, dikt (1905)
Nord i værene : skildringer (1915)
Tre stammers møte, om samkvemmet mellom nordmenn, samer og kvener (1918) - Tre stammers møte på Nasjonalbiblioteket
Nordlandet, redaktør, essaysamling utgitt av «Oplysningsfondet av 1914», (1920)
Fuglefjell, naturskildringer med fotografier av Herman Leopoldus Løvenskiold og ham selv (1929)
I Sameland (1924) Gyldendalske Boghandel, gjenutgitt 1943 på Gyldendal Norsk Forlag.
Juoigem : samelandsdikte (1925)
Ørnen fra Nupflåget, naturskildringer (1932)
Viddens folk, utvidet utgave av Juoigem (1937)

↑ ^1,0 ^1,1 ^1,2 Reginald Norby. «Carl Schøyen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 5. april 2016.

Autoritetsdata