Aage Storm Borchgrevink

Fra wikisida.no
Sideversjon per 9. apr. 2026 kl. 13:49 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Aage Storm Borchgrevink
BeskjeftigelseForfatter, litteraturkritiker

Aage Storm Borchgrevink (født 1969) er en norsk forfatter og litteraturkritiker.[1] Han er avdelingsleder i Den norske Helsingforskomité,[2] og er tidligere styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.[3][4] I Helsingforskomiteen leder han avdelingen for dokumentasjon av menneskerettighetssituasjonen i Russland, Tsjetsjenia og Georgia.[5][1]

Karriere

Utdannelse

Han tok hovedfag i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1997, med hovedoppgaven The mythical poetics of the early William Butler Yeats.[6]

Yrkesliv

Han har siden 1993 arbeidet for Den Norske Helsingforskomité, hvor han har spesielt ansvar for landrådgivning om menneskerettighetssituasjonen i Russland, Tsjetsjenia og Georgia.[7] Borchgrevink har blant annet dokumentert undertrykkingen og brutaliteten i Tsjetsjenia under Ramzan Kadyrov.[8]

I januar 1999 argumenterte han for slagkraftig militær intervensjon i Kosovo fra NATO i samarbeid med Russland.[9] Han mente at NATOs intervensjon våren 1999 var riktig og vellykket.[10]

Fra januar 2022 har han vært kommentator i Morgenbladet og argumenterte der for flere negative sider ved Julian Assanges virksomhet[11] og fikk svar av professor i allmenn litteraturvitenskap Gisle Selnes.[12][13][14][15][16] Borchgrevink problematiserte i Morgenbladet høsten 2022 at et universitet med demokrati i sin formålsparagraf godtar at deres professor Glenn Diesen bidrar til Russia Today (RT).[17] Diesen svarte på Borchgrevinks kritikk med at han ønsket å bidra til en mer opplyst debatt og at han siden krigen begynte ikke hadde mottatt honorar fra RT.[18][19]

Verv

I fire år, frem til våren 2025, var han styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.[3][4]

Forfatterskap

Borchgrevink har utgitt både skjønnlitterære verk og sakprosa.

I boken En norsk tragedie (2012), om Anders Behring Breivik, fremholdt Borchgrevink at for å forstå Breivik var det viktig å se på terroristens forhold til moren og til kvinner generelt.[20]

I 2019 utgav han Statoils (nå Equinors) historie.[21][22] I boka om Statoil viser han blant annet at det burde vært mer kritisk søkelys på selskapets utenlandssatsinger og at selskapet har blitt en slik internasjonal oljegigant som Statoil ble opprettet for å beskytte Norge.[23]

I 2022 utgav han Krigsherren i Kreml – Putin og hans tid som skildrer Putins vei til makten i Russland i årene forut for Ukraina-invasjonen.[24][25] Boken fikk terningkast 6 i Dagbladet[25] og positiv omtale i Aftenposten.[26] Boken beskriver Putin som dels varulv og dels keiser og som leder for en moderne fascisme.[27]

Bibliografi

Skjønnlitteratur

  • 2000 Arkivene (roman), med handling lagt til Albania (ISBN 978-82-05-27571-3)
  • 2004 Folkevandringer (novellesamling), med handling lagt til Tsjetsjenia, Kosovo, Albania, Hellas, Asker og Long Island (ISBN 978-82-05-33215-7)
  • 2014 Forvandlinger (novellesamling), Tiden

Sakprosa

Priser og nominasjoner

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 NRK (28. august 2013). «Aage Storm Borchgrevink». NRK. Besøkt 30. oktober 2022. «f. 1969 i Oslo. Forfatter og kritiker. Arbeider til daglig som rådgiver for Helsingforskomiteen. Debuterte med romanen "Arkivene" i 2000, hvor handlingen er lagt til Albania.» 
  2. ↑ Henning Lillegård (10. juli 2022). «Putins hemmelige liv». Dagbladet. Besøkt 2. november 2022. «Det forteller meg at hans historie er så viktig at det er et statsanliggende, sier Aage Borchgrevink, som jobber som menneskerettighetsarbeider for Den norske Helsingforskomiteen.» 
  3. ↑ 3,0 3,1 «Foreningsstyret». Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Besøkt 2. november 2022. 
  4. ↑ 4,0 4,1 «2024 oppsummert». www.nffo.no (på norsk). 21. mars 2025. Besøkt 28. november 2025. «Når Borchgrevink nå trer tilbake som leder har han bak seg fire år som leder og 20 år som tillitsvalgt i NFFO. | – Jeg er overbevist om at det nye styret som blir valgt på årsmøtet, sammen med ny generalsekretær, vil kunne løfte NFFO videre. (Red. anm.: Arne Vestbø gikk av som generalsekretær 1. mars).» 
  5. ↑ «Aage Storm Borchgrevink». www.gyldendal.no. Besøkt 30. oktober 2022. 
  6. ↑ Borchgrevink. (1997). The mythical poetics of the early William Butler Yeats.
  7. ↑ Borchgrevinks profil i Den norske Helsingforskomité (nhc.no)
  8. ↑ Borchgrevink, av Aage Storm. «- Jeg har et eneste ønske». Agenda Magasin. Besøkt 2. november 2022. 
  9. ↑ rådgiver, BJØRN ENGELSAND, generalsekretær og AAGE BORCHGREVINK (19. januar 1999). «Vollebæk og Kosovo». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 2. november 2022. 
  10. ↑ Borchgrevink, Aage (14. april 2014). «Debatt: Kronikk: Det norske Jugoslavia-syndromet». www.vg.no. Besøkt 2. november 2022. 
  11. ↑ «Dyrkingen av Julian Assange viser venstresidens begjær etter falske profeter, skriver Aage Borchgrevink». www.morgenbladet.no. 5. januar 2022. Besøkt 16. januar 2022. 
  12. ↑ «Morgenbladets spaltist burde ikke fått lov til å påstå at Assange har vært en brikke i russernes spill». www.morgenbladet.no. 7. januar 2022. Besøkt 16. januar 2022. 
  13. ↑ «Teorien om en sammensvergelse mot Assange savner grunnlag». www.morgenbladet.no. 16. januar 2022. Besøkt 16. januar 2022. 
  14. ↑ Selnes, Av Gisle; UiB, litteraturprofessor ved. «Hva vil Borchgrevink med Assange?». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 2. november 2022. «Dersom Aage Borchgrevink virkelig er enig i at tiltalen Trump-administrasjonen tok ut mot Julian Assange «utgjør en trussel mot journalistikk over hele verden», hvorfor gjør han ikke da en innsats for at Assange skal løslates, spør Gisle Selnes.» 
  15. ↑ medieviter, Lars Audun Bråten, lektor og (15. januar 2022). «Hvis det blir viktigere å sverte Julian Assange enn å fortelle sannheten, har norsk presse et stort problem». Nettavisen (på norsk). Besøkt 2. november 2022. 
  16. ↑ «Gisle Selnes: Assange-saken har nok en gang forårsaket knall og fall i det liberale kommentariatet». Vagant. 11. januar 2022. Besøkt 2. november 2022. 
  17. ↑ Borchgrevink, Aage: Professoren og propagandamaskineret. Morgenbladet, 16. september 2022, s.6-9.
  18. ↑ Morgenbladet, 16. september 2022, s. 10.
  19. ↑ Glenn Diesen: Et dystert blikk på akademisk frihet i Norge. Morgenbladet 23. september 2022, s. 26
  20. ↑ Sven Egil Omdal (10. oktober 2012). «Mannen som hater kvinner». www.aftenbladet.no. Besøkt 2. november 2022. 
  21. ↑ Ryggvik, Helge (25. oktober 2019). «Skandaler og paradokser». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 29. oktober 2019. 
  22. ↑ Anders Klemsdal (25. oktober 2019). «Fra Statoil til Equinor. Utrolige historier om selskapet som forandret Norge». finansavisen.no (på norsk). Besøkt 29. oktober 2019. 
  23. ↑ «Fra arkivet: Historien om det norske oljeeventyret, fra Statoil til Equinor». SAFE. 14. juli 2022. Besøkt 2. november 2022. 
  24. ↑ Snoen, Jan Arild (29. september 2022). «(+) Krigsherren som truer oss alle». www.minervanett.no. Besøkt 30. september 2022. 
  25. ↑ 25,0 25,1 Wulfsberg, Marius (30. september 2022). «- En stormannsgal mann». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 2. november 2022. 
  26. ↑ «Bokanmeldelse: Viktig bok i en skjebnetid». www.aftenposten.no. Besøkt 2. november 2022. 
  27. ↑ Horntvedt, Anders (30. september 2022). «Aage Borchgrevink i ny bok om Vladimir Putin: – Han er både varulv og keiser». www.finansavisen.no (på norsk). Besøkt 2. november 2022. 
  28. ↑ «Ossietzky-prisen til Storm Borchgrevink». journalisten.no (på norsk). 16. november 2004. Besøkt 29. oktober 2019. 
  29. ↑ «Disse kan vinne Brageprisen». www.aftenposten.no. 27. oktober 2022. Besøkt 31. oktober 2022. 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Stavanger kommune 		Vinner av Ossietzky-prisen
 Neste mottaker:
Fakhra Salimi
Forrige mottaker:
Ikke opprettet 		Vinner av Kritikerprisen for beste sakprosa
 Neste mottaker:
Alf van der Hagen


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Aage_Storm_Borchgrevink&oldid=124353»