Cosmus Arildssøn
Cosmus Arildssøn var lagmann i Stavanger i perioden 1578-1585 og i Fredrikstad i perioden 1591-1595.[1]
Han var i en konflikt med superintendent Jørgen Erikson, da han tilkalte lekfolk til å signe sin syke kone.
Opphav
Det har vært gjettet på at Kosmos Arildson kan ha vært sønn av lagmannen Arild Olavson (Gyldensø) i Oppland og Barbra Teiste. S H Finne-Grønn skrev at det er feil, men at det er mulig at han var sønn av admiralen Arild Olufson (Green).[2] Senere skrev Finne-Grønn at Kosmos Arildson kunne være sønn av borgermester Arild Hake og Kirstine Hansdatter i Oslo.[3] Alle varianter er usikre.
Yrkeskarrieren
Cosmus var borger og kjøpmann i Oslo.[trenger referanse]
I august 1578 fekk han kongens brevet som gjorde ham til lagmann i Stavanger.[4] På den tiden var han den fremste spesialisten på Norges gamle lover.[trenger referanse] 24.8.1585 utnevnte kongen Hans Teiste “på Fit” til lagmann i Stavanger etter Kosmos Arildson.[5]
Etter perioden i Stavanger var Kosmos Arildson lagmann i Fredrikstad. Han er omtalt der fra 23.7.1591 til 8.2.1595.[6]
Signerisaken
Maleficium (skadevoldende trolldom) var en alvorlig forbrytelse, mens bruk av hvit magi, lesing, signing og andre former av motmagi ble sjelden straffet.[trenger referanse]
17.6.1584 forklarte Anne Knutsdatter Christen Judes enke på "Grønho", at Kosmos hadde hentet henne til kona. I tillegg hadde Anne Torsdatter fra Sjernarøy og hennes svigerdatter Ragnhild på Meland lest over Kosmos’ Tore (kona?). Jacob Jonson fra Løken i Time hadde skåret inn fem blodige kors på Tores kropp.[7] 16.3.1594 ble det i Bergen framlagt et brev av Jørgen Erikson, om at Anna Knutsdatter hadde gjort ugudelig signing av Kosmos sin hustru i Stavanger.[8] Trolig er det her vist til saken fra 1584.
Konflikten kan ha ført til en forordning fra Fredrik II mot trolldom i høsten 1584 som kan ha vært rettet mot Cosmus. Før forordningen var det ikke straffbart å benytte signefolk eller kloke folk.[trenger referanse]
30.6.1585 stevnet Jørgen Erikson lagmannen Kosmos Arildson for beskyldninger mot ham selv, hans hustru, hustruens mor med flere. Soknepresten i Stavanger Jørgen Svendsson og andre hadde også kommet med beskyldninger. De ble forlikte, og alle beskyldningene ble lagt døde.[9]
Litteratur
- Kvitrud Arne: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger, 2004.
- Gilje, Nils: Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beyer. 2003.
Noter
- ↑ Kvitrud, 2004.
- ↑ Kvitrud, 2004 med referanse til Finne-Grønn S H: Arild Olufssøn Gyldensø, Norsk Tidsskrift for genealogi, bind 1, Christiania, 1910.
- ↑ Kvitrud, 2004 med referanse til Finne-Grønn S H: Nedstammer den nulevende Christiania-slægt Besh fra Oslobispen Franz Berg? Om paalideligheden af ”Lagmand Berghs Vaapenbog”. Opplysninger om slegten Winche, Norsk Tidsskrift for genealogi, bind 2, Oslo, 1920, side 34.
- ↑ Kvitrud, 2004 med referanse til Norske Herredagsdombøker for 1578, side 136-137 og 176
- ↑ Kvitrud, 2004 med referanse til NRR II side 619
- ↑ Kvitrud, 2004 med referanse til NRR III, side 196, Norske Herredagsdombøker, tilleggsbok, side 6, 1751, Paus Hans: Gamle Kongelige Forordninger og Privilegier udgivne for Kongeriget Norge, Kjøbenhavn, 1751., side 436 og DN VII nr. 379
- ↑ Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630, utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901, side 31 - «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 7. november 2015..
- ↑ Kvitrud, 2004 med referanse til Nicolaysen N: Uddrag af Edvardssøns Bergens Beskrivelse, Norske Samlinger, bind I, Christiania, 1852., side 256
- ↑ Kvitrud, 2004 med referanse til Norske Herredagsdombøker for 1585, side 24-26.