Aleksander Bergan

Fra wikisida.no
Sideversjon per 28. nov. 2021 kl. 15:01 av nb>Erik den yngre (fjerner bosted)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Aleksander Bergan

Aleksander Bergan (født 1978[trenger referanse]) er en norsk journalist og forfatter.

Liv og virke

Bergan jobbet tidligere som journalist i magasinet Mann.[1] Per 2021 jobber han i villmarksredaksjonen i Egmont, som utgir ukebladene Alt om fiske, Jakt og Villmarksliv.

Forfatterskap

Bergan debuterte med romanen Fantombildet i 2013.[1][2] Fantombildet er en satirisk roman om jåleri, kjendiseri og selvbedrag. Den handler om det å leve i en tid hvor man forholder seg til andres tilsynelatende lykke.[1][2]

Han har også skrevet sakprosabøkene Norske Storjegere (2020)[3] og Legendariske Fiskere (2021), og vært en betydelig bidragsyter til boken Uteliv – Friluftsguide for turfolk (2018).

Bibliografi

  • 2013: Fantombildet (roman), Aschehoug
  • 2018: Uteliv – Friluftsguide for turfolk, Egmont Publishing (sakprosa)
  • 2020: Norske Storjegere, Egmont Publishing (sakprosa)
  • 2021: Legendariske Fiskere, Story House Egmont (sakprosa)

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Skogrand, Merete (28. januar 2013). «- Der barn før ville bli brannmenn, vil de i dag bli kjendiser». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 28. november 2021. «- Jeg prøver å si noe om å leve i en tid hvor man forholder seg til andres tilsynelatende lykke, sier Aleksander Bergan (34) til Dagbladet. | Til daglig er han journalist i magasinet Mann, men er nå aktuell med romanen «Fantombildet». Han debuterer på Aschehoug, og har skrevet nærmere trehundre sider om hovedpersonen Casper Isaksen.» 
  2. 2,0 2,1 Stalsberg, Trine (9. februar 2013). «- Folk hadde trodd man var idiot!». www.klikk.no (på norsk). Besøkt 28. november 2021. «Ordene kommer fra forfatter Aleksander Bergans munn, men er en påstand fra en av karakterene som er å finne i Bergans debutroman «Fantombildet». Den tar for seg kjendisjag og jåleri, men også savn og verdivalg.» 
  3. Norske storjegere (på norsk). Deichman.no. «En jegers evne til å overliste byttedyr har sikret familien, stammen eller lokalsamfunnet mat, og for det fikk han en særskilt posisjon i samfunnet. Norge har oppigjennom historien hatt mange gode jegere. Blant disse er det noen som har gjort seg spesielt bemerket. I denne boken får leseren en presentasjon av jaktbragdene til 25 menn og en kvinne, blant annet Jo Gjende, Helge Ingstad og Fritjof Nansen.» 
Autoritetsdata