Anaxagoras
| Anaxagoras |
|---|
Anaxagoras[lower-alpha 1] (500 f.Kr.-428 f.Kr.)[1][2] var en filosof i det antikke Hellas. Han ble født i Klazomenai, men tilbragte mesteparten av livet i Athen.
Han var født i Klazomenai (ved det nåværende Izmir) i Lilleasia, og kom ca. 40 år gammel til Athen. Her levde han de neste 30 årene i nær forbindelse med de betydeligste menn, særlig Perikles. Han ble anklaget for ugudelighet, men flyktet til Lampsakos, hvor han døde.
Anaxagoras fremsatte sin lære i et skrift, «Om naturen», hvorav bare små bruddstykker er bevart. Han forklarer verden som en blanding av en mengde opprinnelig uordnede spirer som av ånden (nous) er satt i bevegelse og ordnet. I likhet med Empedokles godtok han Parmenides' tese om at verden egentlig er uforanderlig. Forandring forklares ved at materielle partikler blander seg med hverandre og skiller lag. Platon forteller at Anaxagoras ble anklaget av Perikles' politiske motstandere for å ha hevdet at solen var en rødglødende sten og at månen var laget av jord.[3]
Anaxagoras utøvde stor innflytelse på samtid og ettertid, f.eks. på Evripides.
Fotnoter
- ↑ Gresk: Ἀναξαγόρας
Referanser
- ↑ «Anaxagoras». Encyclopedia Britannica. Besøkt 18.08.2025.
- ↑ «Anaxagoras». Internet Encyclopedia of Philosophy. Besøkt 18.08.2025.
- ↑ Skard, Eiliv (1966). Filosofien i oldtiden. Oslo: Aschehoug. s. 35. ISBN 8203006809.
Eksterne lenker
