Dette er en god artikkel.

Diplomatarium Norvegicum

Fra wikisida.no
Sideversjon per 8. apr. 2026 kl. 07:24 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Side av originalen til DN I.409. Det er et brev fra dronning Margrete til kong Håkon VI, hvor dronningen klager sin nød over forholdene på Akershus. Ca. 1370. vita skulin j thet min kære herra, at jak ok mine thiænara liidhum stora nøødh, vm mat oc dryk, swa at hwargæ iak ælla the fangom vara nøødthorfft. «Vite skal I det, min kjære herre, at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, så at hverken jeg eller de får vår nødtørft.»

Diplomatarium Norvegicum (DN) er en kildesamling av norske brev og dokumenter. Diplomatarieskillet går i dag ved ca. 1572, da stattholderskapet ble opprettet i Norge.[1]

DN er trykte bøker, der kildene gjengis ordrett og på originalspråket. Språket kan være latin, norrønt og ulike former for mellomnorsk. DN er omtalt som «flaggskipet» blant norske kildesamlinger, og et sentralt verk for alle som arbeider med middelalderhistorie.[2]

Det er utgitt 23 bind med tilsammen 19 000 dokumenter. Første bind kom i 1847, og det hittil siste i 2011. Serien utgis ved Seksjon for kildeutgivelse, Riksarkivet.

Etymologi

Diplomatarium Norvegicum kan oversettes med «norsk brevsamling».[3] Med brev menes i denne sammenheng såkalte diplomer, det vil si offisielle dokumenter. I tillegg omfatter begrepet vanlige brev, for eksempel privatbrev. Innholdet i diplomatariet gjelder Norge og norske forhold, i vid forstand.[4]

I innledningen til det første bindet av DN beskrives innholdet som «Oldbreve til Kundskab om Norges indre og ydre Forhold, Sprog, Slægter, Sæder, Lovgivning og Rettergang i Middelalderen». DN er en trykt samleutgave av disse middelalderdokumentene.[4][5]

Historie

Forhistorien

I Danmark tok historikeren Hans Gram, allerede i 1731 til orde for et felles dansk-norsk diplomatarium, og begynte også å ta avskrifter.[4]

Hundre år senere, tok professor Gregers Fougner Lundh opp arbeidet igjen, og fikk utgitt en prøvesamling. Under et opphold i København i 1828, hadde kommet over opplysninger om at en stor del dokumenter fra Christian IIs og Olav Engelbrektsson tid, befant seg i München.[6] Han fikk deretter Akademisk Kollegium til å be Regjeringen om å søke om å få dokumentene utlevert til Norge, og ble selv utnevnt til å reise til München. Derfra fikk han med seg hjem til Norge, både norske, danske og svenske dokumenter. Samlingen fra München ga grunnlaget for den senere DN.[7]I 1828 ble den utgitt som Specimen Diplomatarii Norvegicii (Prøve af et norsk Diplomatarium).[8][9]

Da Lundh fikk utlevert samlingen i München i sin helhet, var det under løftet om senere å skulle dele den med Danmark og Sverige. Dette førte senere til at han fra dansk hold ble beskyldt for å ha lurt dem. Halfdan Koht frifinner stort sett Lundh for anklagene, men mente at hans iver for å få bragt det som var norsk tilbake til Norge, «satte andre hensyn i skyggen.»[6]

I 1830 søkte Lundh Stortinget om bevilgninger til ett av to prosjekter: enten utgivelse av et norsk diplomatarium, eller en samling av Norges gamle lover. Stortinget valgte i første omgang lovene. De mente at kjennskapen til de gamle lovene ville være nyttig, når nasjonalforsamlingen skulle lage lover for den nye nasjonen.[7]

  • Dansken Hans Gram (1685–1748) ønsket et felles dansk-norsk diplomatarium.
    Dansken Hans Gram (1685–1748) ønsket et felles dansk-norsk diplomatarium.
  • Gregers Fougner Lundh (1786–1836) laget den første prøven av et norsk diplomatarium.
    Gregers Fougner Lundh (1786–1836) laget den første prøven av et norsk diplomatarium.

De første heftene

Christian C.A. Lange tok i 1843 opp planen om et diplomatarium, og fikk som språkvitenskapelig medarbeider daværende stipendiat Carl Richard Unger. Han oppnådde bevilgning til prosjektet fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.[1]

Blant forbildene for Lange var blant annet det tyske «Monumenta Germaniae Historica» (1826) og Jacob Grimms «Deutsche Rechtsalterthümer» (1828).[7]

Prinsippene for utforming av DN

I 1847 kunne Lange og Unger legge frem første halvbind av verket. Her presenterte de i forordet også planen for Diplomatarium Norvegicum:[10]

  1. Diplomatarium Norvegicum skulle utgis i egne samlinger med saks- og navneregister, slik at hvert bind dannet en avsluttet helhet med brevene i kronologisk rekkefølge opp til midten av 1500-tallet. Man trengte dermed ikke å vente til alt materialet var samlet, før man begynte utgivelsen. I andre diplomatarier var det nemlig vanlig å holde seg til en strengt kronologisk rekkefølge.[1]
  2. Hver samling skulle inneholde brev fra alle periodens tidsrom og fra alle deler av Norge.
  3. Originalen skulle legges til grunn for teksten, ikke avskrifter eller avtrykk, med mindre originalen var tapt.
  4. Diplomene skulle trykkes bokstavrett etter originalen.[10]

Fra 1848 ble DN finansiert ved årlige bevilgninger fra Stortinget. Støtten er opprettholdt siden, med unntak for begynnelsen av 1930-tallet. Da ble beløpene redusert med begrunnelse i verdensøkonomien.[1] Ved Langes død i 1861 var samlingene 1–5 utkommet.

Senere utgivelser

Fra og med samling 6 var H. J. Huitfeldt-Kaas utgiver. Unger fortsatte som språkvitenskapelig medarbeider til og medutarbeidelsen av samling 15, som utkom etter hans død.[11]

Etter Huitfeldt-Kaas’ død i 1905 ble utgivelsen overdratt til Alexander Bugge og Chr. Brinchmann.[12] Fra dette tidspunkt var utgivelsen mindre knyttet til Riksarkivet. Det ble også slutt på å gi ut et halvbind i året. Frem til 1915 ble det bare utgitt ett eneste helt bind (XIX). I tillegg ble det utgitt et halvt bind, det uferdige XX. Deretter gikk det 61 år før det i 1995 forelå et bind i komplett utgave, bind 22.[1]

I disse årene gikk man over til en ny plan, som gitt ut på å samle ensartede dokumenter i samme bind. For eksempel inneholder samling 17 pavebrev, mens samling 19 inneholder brev fra England.

I 1919 var de første 19 bindene utgitt. Etter 1919 er det bare utkommet tre nye bind, nr. 21 (1970–76), nr. 22 (1990–95) og nr 23 (2011).

Series topographica

I 1919 ga Alexander Bugge og Oluf Kolsrud ut begynnelsen til en Series topographica, med et bind diplomer fra Fyresdal. Denne serien skulle omfatte lokale diplomatarier, men prosjektet ble ikke fortsatt.

Forholdet til Regesta

Regesta Norvegica.

Diplomatariet er kronologisk ordnet for hvert bind, men ikke som samling. Dette førte til at man kunne starte utgivelsen av enkeltbind før hele samlingen var komplett. Det var likevel behov for en samlet kronologisk oversikt, og denne ble avhjulpet gjennom Regesta Norvegica (RN). RN inneholder en kronologisk oversikt over alle bevarte og omtale dokumenter. I RN er ikke selve dokumentet gjengitt, men et innholdsreferat.[4]

Tidsavgrensning av DN

Da G.F. Lundh utga sitt prøvehefte i 1828 forestilte han seg at grensen mot nyere diplomer, måtte settes ved utgangen av 1500-tallet. Lange og Unger gikk opprinnelig inn for 1550 som en grense, men endte med 1570. Alexander Bugge mente at også senere brev burde med i samlingen, og argumenterte med dette overfor departementet. Bugges ønske førte ikke til noen endring. Diplomatarieskillet går idag ved ca. 1572, da stattholderskapet ble opprettet i Norge.[1]

Innsamling

Brevene stammer fra mange forskjellige kilder. Mange fantes i statsarkivet i København, noen fra biblioteker og private samlinger i Norge. Enkelte var å finne omkring på gårdene, og enkelte fantes bare i avskrift, fordi originalene var gått tapt. Det siste gjaldt særlig etterreformatoriske skrifter.[13]

I Norge

Under første verdenskrig ble det foretatt innsamlinger i Norge, av dokumenter som fantes utenfor de offentlige arkiver og biblioteker. Alexander Bugge foretok reiser i Telemark og Oluf Kolsrud i Setesdal. I 1918 instruerte Kirkedepartementet amtmennene til å pålegge alle som behandlet gamle skrifter i å samle inn gamle dokumenter som kunne være aktuelt for diplomatariet.[1]

Kildemateriale utenfor Norge

Bibliotekar Erich Christian Werlauff i København, foreslo i 1854 for Chr. Lange at Norge skulle sende en forsker til Det Kongelige Bibliotek og Rigsarkivet i København. Forskeren skulle registrere materiale i Danmark som manglet i Norge. I 1874 ble translatøren Anton Larsen fast ansatt i en slik stilling.[1]

P. A. Munch besøkte Vatikanets hemmelige arkiv i Roma fra 1859 til 1861 for å lete etter diplomer som angikk Norge. Arkivet inneholder blant annet korrespondansen mellom pavestolen og norske konger og geistlige. Undersøkelsene ble fortsatt av Gustav Storm, Alexander Bugge og Oluf Kolsrud i perioden 1894 til 1910. DN XVII er i stor grad basert på avskriftene til disse tre. I 1919 ble det innledet et samarbeid med Danmark og Sverige om undersøkelsene i Vatikanet og dette samarbeidet varte til 1939.[4]

I 1928 forsøkte man å få adgang til domstolen Det apostoliske Pønitentiariets arkiv i Vatikanarkivet, der det ble oppbevart ansøkninger om syndsforlatelse, men fikk avslag. Først på 1980-tallet ble dette arkivet åpnet.[4]

Innhold

Foruten selve teksten inneholder Diplomatarium Norvegicum et lite sammendrag på norsk av innholdet i hvert brev, opplysninger om dato og avsendersted, samt enkelte bibliografiske opplysninger. Brevene i Diplomatarium Norvegicum er skrevet på en rekke språk, og mer enn halvparten på et annet språk enn norsk.[14]

Siden de mange bindene av Diplomatarium Norvegicum er vanskelig tilgjengelige utenom de største bibliotekene, finnes de 21 første bindene i søkbar versjon på internett som en del av Dokumentasjonsprosjektet. Selv om utgaven skal være en nøyaktig gjengivelse av diplomene på originalspråket, er det påvist mange feil. DN anses for eksempel ikke lengre som en pålitelig kilde for studier i norrønt språk. Det skyldes avskriftsfeil, men også at kopistene ofte forkortet ordene.[14]

Samlinger

Her angis tittel og ansvarlige utgivere, den gitte nummereringen innen samlingen, og årene som omfattes av hvert hefte.

Samling Undertittel til DN Redaktører Samling Side Periode Utgivelsesår
1. Oldbreve Christian C.A. Lange og Carl Richard Unger I 1-546 1196–1390 1847[15]
II 528–1122 1390–1560 1849[16]
2. Oldbreve Lange og Unger I 1-546 1189–1396 1851[17]
II 547-1163 1396–1560 1852[18]
3. Oldbreve Lange og Unger III 1-1178 1220–1561 1855[19]
4. Oldbreve Lange og Unger IV 1-509 1268–1378 1857[20]
510-1142 1378–1570 1858[21]
5. Oldbreve Lange og Unger V 1-551 1247/8–1422 1860[22]
552-1134 1422–1562 1861[23]
6. Oldbreve Unger og Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas VI 1-362 1078–1403 1863[24]
419-804 1403–1570 1864[25]
7. Oldbreve Unger og Huitfeldt-Kaas VII 1-418 1198–1442 1867[26]
419-804 1443–1570 1869[27]
8 Oldbreve Unger og Huitfeldt-Kaas VIII 1-397 1154–1473 1874[28]
398-815 1474–1567 1874[29]
9 Oldbreve Unger og Huitfeldt-Kaas IX 1-456 1229–1503 1876[30]
457-797 1503–1568 1878[31]
10 Oldbreve Unger og Huitfeldt-Kaas X 1-770 1246–1570 1880[32]
11 Oldbreve Unger og Huitfeldt-Kaas XI 1-409 1247–1525 1882[33]
410-743 1525–1570 1884[34]
12 Oldbreve Unger og Huitfeldt-Kaas XII 1-366 1146–1525 1886[35]
367-688 1525–ca 1570 1888[36]
13 Oldbreve Unger og Huitfeldt-Kaas XIII 1-411 1200–1526 1889[37]
412-743 1526–ca 1560-70 1891[38]
14 Oldbreve Unger og Huitfeldt-Kaas XIV 1-485 1312–1525 1893[39]
486-860 1525–1554 1895[40]
15 Oldbreve Huitfeldt-Kaas XV 1-372 1308–1528 1896[41]
350-661 1510–1570 1900[42]
16 Oldbreve Huitfeldt-Kaas XVI 1-349 ca 1200–1510 1901[43]
350-661 1510–1570 1903[44]
17 Romerske oldbreve[12] XVII
Gustav Storm og Huitfeldt-Kaas Hefte 1 1-341 1061/66-1407 1902[45]
Gustav Storm og Huitfeldt-Kaas Hefte 2 342-595 1407–1451 1903[46]
Hefte 3 596-848 1451–1531
Alexander Bugge og Christopher Brinchmann Hefte 4 849-1234 1053–Omkr. 1381 1907[47]
Bugge og Oluf Kolsrud Hefte 5 1235-1275 1410–1622 1913[48]
17 B Tillæg til syttende samling Oluf Kolsrud XVII (B) «Kronologisk indholdsfortegnelse over samtlige i Diplomatariet trykte Breve fra og til Pavestolen og pavelige udsendige og myndigheder o.l.» og «Den norske Kirkes Erkebiskoper og Biskoper indtil Reformationen»[49] 1913[50]
18 Oldbreve Huitfeldt-Kaas, Alexander Bugge og Chr. Brinchmann. 1 1-408 1300–1527 1907[51]
2 409-617 1527–1542 1919[52]
19 Aktstykker vedrørende Norges forbindelse med De britiske øer[12] Alexander Bugge. Bind 1 1 1-517 991–1323 1910[53]
2 518-729 1322–1412 1914[54]
20 Aktstykker vedrørende Norges forbindelse med De britiske øer Alexander Bugge. Bind 2 1 730-867 1413–147/51 1915[55]
Utgivelsen av hefte 2 utsatt i 1915.[56] Utsettelsen skyldtes første verdenskrig. Den 20. samling ble etter dette ikke fullført.[57]
21 «BIND XXI» Hallvard Magerøy 1 1-675 1270–1498 1970[58]
2 676-1153 1498–1575 1972[59]
3 Innledning, Sakregister. 1976[60]
22 Oldbreve Ferdinand Linthoe Næshagen 1 1-348 1498–1536 1990[61]
2 349-562 1537–etter 1575 1992[62]
3 Forord, Register 1995[63]
23 Oldbreve Tor Ulset 1 1-555 1285–1562 Registre 2011[64]
Inneholder hovedsakelig materiale fra Eske Billes privatarkiv i Rigsarkivet, København.[1]
Series topographica
Fornbrev,

Bygdesamlingar

Alexander Bugge og Oluf Kolsrud. 1-256 1308–1708 Sakregister 1919[65]
Fyresdal i Telemark

Kommende bind i serien

Bind 20 ble ved utgiver Alexander Bugges død liggende ufullført. Per 2014 var arbeidet med å ferdigstille dette bindet, samt å utarbeide register til både bind 19 og 20, i gang ved Seksjon for kildeutgivelse, Riksarkivet. Bind 24 i serien var også påbegynt. Det fantes da fremdeles upubliserte middelalderdokumenter til flere bind i serien.[66]

Se også

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 Knut Sprauten (1997). «Arkivmagasinet (trykt utg.) : informasjon frå Riksarkivet. 1997 Vol. 11 Nr. 3: 150 års utgivelse av DN - en historisk oversikt». www.nb.no. s. 11. Besøkt 24. februar 2026. 
  2. ↑ Hege Britt Randsborg (1997). «Arkivmagasinet (trykt utg.) : informasjon frå Riksarkivet. 1997 Vol. 11 Nr. 3, forord.». www.nb.no. Riksarkivet. Besøkt 25. februar 2026. 
  3. ↑ Sandvik, Gudmund (24. februar 2025). «Diplomatarium Norvegicum». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. mars 2026. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 Tor Ulset (1997). «Arkivmagasinet (trykt utg.) : informasjon frå Riksarkivet. 1997 Vol. 11 Nr. 3, Diplomatarium Norvegicum 150 år.». s. 70. Besøkt 18. februar 2026. 
  5. ↑ «Specimen diplomatarii norvagici». www.nb.no. Besøkt 18. februar 2026. 
  6. ↑ 6,0 6,1 Anton Fredrik Andersen, Guri Hjeltnes (red.) (1997). «Gregers Fougner Lundh - nasjonsbyggeren, i Vitenskapelige profiler på 1800-tallet : rapport fra et heldagsseminar i Det norske videnskaps-akademi torsdag 19. april 1997». www.nb.no. Forum for universitetshistorie. Besøkt 25. februar 2026. 
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 Anton Fredrik Andresen (1997). «Arkivmagasinet (trykt utg.) : informasjon frå Riksarkivet. 1997 Vol. 11 Nr. 3, Diplomatarium Norvegicum som nasjonalt prosjekt». www.nb.no. Riksarkivet. s. 2. Besøkt 19. februar 2026. 
  8. ↑ «Specimen Diplomatarii Norvegicii». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2026. 
  9. ↑ «Forord» til Diplomatarium Norvegicum, 1. samling, 1. hefte.
  10. ↑ 10,0 10,1 «Diplomatarium Norvegicum Første Samling, første Hefte (Forord)». www.nb.no. 1847. Besøkt 27. februar 2026. 
  11. ↑ Halvorsen, Eyvind Fjeld (12. august 2025). «C.R. Unger». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 1. mars 2026. 
  12. ↑ 12,0 12,1 12,2 «205 (Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind VI: Demeter—Elektriske Sikringer)». runeberg.org (på dansk). Besøkt 1. mars 2026. 
  13. ↑ Magnus Rindal (1997). «Arkivmagasinet (trykt utg.) : informasjon frå Riksarkivet. 1997 Vol. 11 Nr. 3 - Filologane og Diplomatarium Norvegicum». www.nb.no. Besøkt 1. mars 2026. 
  14. ↑ 14,0 14,1 Christian-Emil Smith Ore (1997). «Arkivmagasinet (trykt utg.) : informasjon frå Riksarkivet. 1997 Vol. 11 Nr. 3 - Diplomatarium Norvegicum i elektronisk form.». www.nb.no. Besøkt 1. mars 2026. 
  15. ↑ «Første Samling. Første Hefte.». www.nb.no. Besøkt 20. februar 2026. 
  16. ↑ «Første Samling. Andet Hefte». www.nb.no. Besøkt 20. februar 2026. 
  17. ↑ «ANDEN SAMLING. FØRSTE HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 20. februar 2026. 
  18. ↑ «ANDEN SAMLING. ANDEN HALVDEL». www.nb.no. Besøkt 20. februar 2026. 
  19. ↑ «TREDIE SAMLING». www.nb.no. Besøkt 20. februar 2026. 
  20. ↑ «FJERDE SAMLING. FØRSTE HALVDEL». www.nb.no. Besøkt 20. februar 2026. 
  21. ↑ «FJERDE SAMLING. ANDEN HALVDEL». www.nb.no. Besøkt 20. februar 2026. 
  22. ↑ «FEMTE SAMLING. FØRSTE HALVDEL». www.nb.no. Besøkt 20. februar 2026. 
  23. ↑ «FEMTE SAMLING. ANDEN HALVDEL». www.nb.no. Besøkt 20. februar 2026. 
  24. ↑ «SJETTE SAMLING. FØRSTE HALVDEL». www.nb.no. Besøkt 20. februar 2026. 
  25. ↑ «SJETTE SAMLING. ANDEN HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 22. februar 2026. 
  26. ↑ «SYVENDE SAMLING. FØRSTE HALVDEL». www.nb.no. 1867. Besøkt 21. februar 2026. 
  27. ↑ «SYVENDE SAMLING. ANDEN HALVDEL.». www.nb.no. 1869. Besøkt 21. februar 2026. 
  28. ↑ «OTTENDE SAMLING». www.nb.no. Besøkt 21. februar 2026. 
  29. ↑ «OTTENDE SAMLING. ANDEN HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 21. februar 2026. 
  30. ↑ «NIENDE SAMLING. FØRSTE HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 21. februar 2026. 
  31. ↑ «NIENDE SAMLING. ANDEN HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 22. februar 2026. 
  32. ↑ «TIENDE SAMLING». www.nb.no. Besøkt 22. februar 2026. 
  33. ↑ «ELLEFTE SAMLING. FØRSTE HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 22. februar 2026. 
  34. ↑ «ELLEFTE SAMLING. ANDEN HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 22. februar 2026. 
  35. ↑ «TOLVTE SAMLING. FØRSTE HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  36. ↑ «TOLVTE SAMLING. ANDEN HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  37. ↑ «TRETTENDE SAMLING. FØRSTE HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  38. ↑ «TRETTENDE SAMLING. ANDEN HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  39. ↑ «FJORTENDE SAMLING. FØRSTE HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  40. ↑ «FJORTENDE SAMLING. ANDEN HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  41. ↑ «FEMTENDE SAMLING. FØRSTE HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  42. ↑ «FEMTENDE SAMLING. ANDEN HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  43. ↑ «SEXTENDE SAMLING. FØRSTE HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  44. ↑ «SEXTENDE SAMLING. ANDEN HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  45. ↑ «SYTTENDE SAMLING. FØRSTE HEFTE». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  46. ↑ «SYTTENDE SAMLING. ANDET HEFTE.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  47. ↑ «SYTTENDE SAMLING. FJERDE HEFTE.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  48. ↑ «SYTTENDE SAMLING. FEMTE HEFTE.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  49. ↑ «Norsk historisk videnskap i femti år : 1869-1919». www.nb.no. s. 132. Besøkt 23. februar 2026. 
  50. ↑ «TILLÆG TIL SYTTENDE SAMLING (XVII B)». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  51. ↑ «ATTENDE SAMLING. FØRSTE HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  52. ↑ «ATTENDE SAMLING. ANDEN HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  53. ↑ «NITTENDE SAMLING. FØRSTE HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  54. ↑ «NITTENDE SAMLING. ANDEN HALVDEL.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  55. ↑ «TYVENDE SAMLING. FØRSTE HEFTE.». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  56. ↑ «Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1915 Vol. 64 Nr. 1b». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  57. ↑ Afteposten Aften, 30. november 1967.
  58. ↑ «BIND XXI FØRSTE HALVBIND». www.nb.no. Besøkt 24. februar 2026. 
  59. ↑ «BIND XXI, ANDRE HALVBIND». www.nb.no. Besøkt 24. februar 2026. 
  60. ↑ «Innledning». Vitenskap og vitenskapshistorier, bind 1–3. Fagbokforlaget. 9. desember 2022. ISBN 978-82-450-4546-8. Besøkt 24. februar 2026. 
  61. ↑ «BIND XXII, FØRSTE HALVBIND». www.nb.no. Besøkt 24. februar 2026. 
  62. ↑ «BIND XXII, ANNET HALVBIND». www.nb.no. Besøkt 24. februar 2026. 
  63. ↑ «FORORD, REGISTER». www.nb.no. Besøkt 24. februar 2026. 
  64. ↑ «TREOGTYVENDE SAMLING, BIND XXIII». www.nb.no. Besøkt 24. februar 2026. 
  65. ↑ «BYGDESAMLINGAR». www.nb.no. Besøkt 23. februar 2026. 
  66. ↑ Arkivverket - Riksarkivet, statsarkivene og Samisk arkiv. «Publikasjoner under arbeid - Arkivverket». arkivverket.no. Besøkt 2. mars 2026. 

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Diplomatarium_Norvegicum&oldid=115327»