Ingeborg Irminger
| Ingeborg Irminger |
|---|
Ingeborg Plockross Irminger (1872–1962) var en dansk billedhugger.
Irminger startet sin utdannelse som elev av Aksel Hansen i 1890 og gikk senere på Emilie Mundts og Marie Luplaus private kunstskole. I årene 1893–1899 studerte hun på Kunstakademiets Kunstskole for Kvinder hvor hun hadde August Saabye som lærer. Fra 1899 og noen år fremover arbeidet hun i billedhuggeren Vilhelm Bissens atelier.[1]
Irminger stilte ut på Charlottenborg Forårsudstilling en rekke ganger; fra debuten i 1897 med bronserelieffet «En Spæd» til 1952. Hun stilte også ut på Kvindelige Kunstneres Samfunds utstillinger og var representert på Verdensutstillingen i Paris 1900 og Den baltiske utstillingen i Malmö i 1914.[1][2]
I 1908 giftet hun seg med den 22 år eldre maleren Valdemar Irminger.[2]
Hun var tilknyttet porselensfabrikken Bing & Grøndahl i perioden 1898–1925 under J.F. Willumsens kunstneriske ledelse. De første årene modellerte hun flere askeurner, blant annet Holger Drachmanns urne. Senere utførte hun små, hvitglasserte statuetter av dyr og barn.
Irminger har utført flere portrettbyster av andre kunstnere, blant annet av ektefellen og av J.F. Willumsen.
I tillegg til sitt arbeid som utøvende kunstner var hun aktiv i Kunstakademiet som medlem av Akademiraadet i Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster og medlem av Charlottenborgs sensurkomité.[1]
Utmerkelser
- 1908: Eckersbergmedaljen for statuen av en «Yngling»
- 1912: Det anckerske Legat
- 1930: Tagea Brandts Rejselegat[2]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Munk, Jens Peter. «Ingeborg Plockross Irminger». Dansk Kvindebiografisk Leksikon (på dansk). lex.dk. Besøkt 7. april 2025.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Munk, Jens Peter. «Ingeborg Irminger» (på dansk). Weilbachs Kunstnerleksikon. Besøkt 7. april 2025.