Treungenbanen
| Treungenbanen | |||
|---|---|---|---|
| Fil:Bøilefos bro 2.jpg Bøylefoss bru | |||
| Info | |||
| Land | Norge | ||
| Type | Jernbane | ||
| Status | Nedlagt | ||
| Utgangsstasjon | Arendal | ||
| Endestasjon | Treungen | ||
| Antall stasjoner | 17 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1908 (til Froland) 1913 (til Treungen) | ||
| Nedlagt | 1967 | ||
| Eier | Bane NOR (Nelaug–Simonstad) | ||
| Operatør(er) | NSB (1908–1967) | ||
| Type trafikk | Passasjertog/Malmtog | ||
| Teknisk | |||
| Kjørestrøm | 15 kV, 16 ⅔ Hz (Nelaug–Arendal (1996)) | ||
| Sporvidde | 1435 mm | ||
| Lengde | 92 km | ||
Treungenbanen (opprinnelig Arendal–Åmlibanen) er jernbanestrekningen mellom Arendal i Agder og Treungen i Nissedal kommune i Telemark. Den nedre del av banen er i drift som sidebane til Sørlandsbanen og kalles i dag gjerne Arendalsbanen. Arendalsbanen er omtalt i en egen artikkel, mens denne artikkelen handler om banens første historie, som en selvstendig jernbane fra Arendal til Treungen, og om sidebanen fra Nelaug til Treungen som ble nedlagt i september 1967. Banen ble opprinnelig åpnet som Arendal–Åmlibanen til Åmli i 1910, men ble i 1913 forlenget til Treungen, og byttet etter hvert navn til Treungenbanen.
Historie
Treungenbanen ble planlagt og bygd av NSB som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Arendal–Åmlibanen ble vedtatt bygget til Åmli i 1894, og strekningen fra Arendal til Froland kunne tas i bruk for midlertidig trafikk i 1908. I 1910 kunne banen åpnes til Åmli, og i 1913 var banen ytterligere forlenget til Tveitsund eller Treungen, og det var fra dette tidspunktet banen først fikk navnet Tveitsundbanen, som etter kort tid ble endret til Treungenbanen.
Tunnelen ved Arendal stasjon, Barbutunnelen, samt to bruer over Nidelva var de største enkeltarbeidene på banen. Den ene brua ble oppført som en fagverksbru ved Froland kirke, den andre brua er Bøylefoss bru en steinhvelvsbru ved Bøylefoss.[1]
Mulighetene for forlengelse videre til Fyresdal ble diskutert. Treungenbanen hadde sidelinje fra Rise til Grimstad. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i 1912 overtatt av NSB og drevet under navnet Grimstadbanen.
Tømmer- og malmtransport var et av formålene med banene, og Treungenbanen hadde egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig.
Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for smalsporet drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for normalspor.
Sørlandsbanen nådde Nelaug i 1935, og den gamle Treungenbanen ble delt i to sidelinjer. Som en provisorisk ordning var Arendal Sørlandsbanens endestasjon, i den forbindelse var strekningen Arendal – Nelaug allerede i 1935 ombygd til normal sporvidde. Det ble en vanskelig situasjon den tiden da banen fra Nelaug til Treungen fortsatt var smalsporet. Alt gods måtte omlastes på Nelaug.
I 1946 ble også den del av Treungenbanen som lå nord for Nelaug ombygd til normalspor. Søftestad gruver var banens store kunde, og det gikk malmtog flere ganger i uken til Arendal. Malmen ble eksportert til industrien i Europa, særlig til Tyskland. Enkelte år ble det transportert 30- 40 000 tonn malm med banen. Men i 1965 ble driften av Søftestad gruver innstilt. I 1967 vedtok Stortinget å nedlegge jernbanen fra Nelaug til Treungen allerede fra september samme år. Banen skulle erstattes med bedre vei fra Åmli til Nissedal samt bussrute fra Arendal til Vest-Telemark. Riksvei 41, som også kalles Telemarksvegen, følger på strekningen fra Åmli til fylkesgrensa mot Telemark for en stor del den gamle jernbanetraseen. Fyresdal-Vrådal-Nissedal Billag startet sommeren 1967 opp rutebiltrafikken som skulle erstatte banen, og det ettefølgende selskapet Telemark Bilruter kjørte kombinertrute mellom Arendal og Vrådal fram til 1. januar 2017, da strekningen på grunn av anbud ble delt i flere delstrekninger med bussbytte i Åmli.[2]
Kulturminner
Flere bygninger ved den opprinnelige Treungenbanen er i dag fredet etter lov om kulturminner.
På Rise stasjon er stasjonsbygningen og flere andre bygninger fredet.
Den tidligere stasjonsbygningen på Åmli stasjon brukes som folkebibliotek.
Sandå stoppested på Treungenbanen ble fredet i 2002. Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen, og eksteriør av privetbygningen. Arkitekt Ivar Næss har tegnet bygningene som ble oppført i 1913. Bygningene brukes i dag til boligformål.
Gaukås stasjon ble totalskadd av brann 1. august 2008. Bygningen var fraflyttet på grunn av en konflikt mellom eierne og et nærliggende lokalt søppeldeponi.
Linjekart
| Tegnforklaring | ||||||||||
| ||||||||||
|
336,08 km | Treungen (1913) | ||||||||
|
Heimdalsvegen (1941) | |||||||||
|
330,61 km | Tjønnefoss (1913) | ||||||||
|
|
Ilekleiv (1930) | |||||||||
|
Høgefoss bru (41 m) | |||||||||
|
|
Lomsdalen (1935) | |||||||||
|
|
Nes (1935) | |||||||||
|
Espebu (58 m) | |||||||||
|
|
324,34 km | Gaukås (1913) | ||||||||
|
|
Bjorevja (1947) | |||||||||
|
|
318,88 km | Øy (1913) | ||||||||
|
|
Liskjeringa (1949) | |||||||||
|
|
313,42 km | Sandå (1913) | ||||||||
|
|
Bjørnebakk (1936) | |||||||||
|
|
308,93 km | Seljås (1913) | ||||||||
|
|
Epletveit (1948) | |||||||||
|
|
Ferjesundet (1952) | |||||||||
|
|
303,15 km | Åmli (1910) | ||||||||
|
|
298,66 km | Vallekilen (1910) | ||||||||
|
|
Kløvfjell (186 m) | |||||||||
|
|
Kløvfjell (1955) | |||||||||
|
|
Kauneberget (1911) | |||||||||
|
|
Måmoen (1928) | |||||||||
|
|
292,89 km | Suplandsfoss (1944) | ||||||||
|
|
290,69 km | Simonstadhaugen (1955) | ||||||||
  
|
Nidarå Trelast | |||||||||
 
|
Straumen (ca. 40 m) | |||||||||
 
|
289,69 km | Simonstad (1910) | ||||||||
Fil:BSicon STRl.svg 
|
||||||||||
|
Fiskådal (71 m) | |||||||||
|
Øynes (1949) | |||||||||
|
282,50 km | Nelaug gamle stasjon (1910) | ||||||||
 
|
Sørlandsbanen fra Kristiansand | |||||||||
|
281,41 km | Nelaug (1910/1935) | 141,1 moh. | |||||||
|
Sørlandsbanen til Drammen | |||||||||
|
|
283,16 km | Vimmekilen | ||||||||
|
Fv3708 Flaten | |||||||||
|
285,54 km | Flaten (1910) | 140,4 moh. | |||||||
|
|
286,66 km | Flatefoss | ||||||||
|
|
287,22 km | Kilane | ||||||||
|
|
288,85 km | Haugsjå (1910) | ||||||||
|
|
290,71 km | Bøylefossbru (1911) | 105,0 moh. | |||||||
|
|
290,75 km | Bøylefoss bru (over Nidelva) (73 m) | ||||||||
|
|
290,83 km | Bøylefoss (71 m) | ||||||||
|
|
293,28 km | Bøylestad (1910) | 75,0 moh. | |||||||
|
|
294,72 km | Langeid | ||||||||
|
|
295,85 km | Eivindstad gard | ||||||||
|
Kv70 | |||||||||
|
|
297,39 km | Eivindstad | ||||||||
|
|
299,51 km | Froland (1908) | 48,0 moh | |||||||
|
Fv3730 Eivindstadveien | |||||||||
|
300,07 km | Nidelva (108 m) | ||||||||
|
|
301,06 km | Horvenes | ||||||||
|
|
301,16 km | Hurvenes (42 m) | ||||||||
|
|
301,79 km | Hurv (- 1989) | ||||||||
|
|
302,50 km | Blakstad holdeplass (1989) | 46,4 moh. | |||||||
|
|
302,86 km | Blakstad bru (- 1989) | ||||||||
|
|
42 Blakstad bru | |||||||||
|
|
408 Messelveien | |||||||||
|
|
408 Messelveien | |||||||||
|
303,51 km | Blakstad stasjon (1908 - 1989) | 46,0 moh. | |||||||
|
|
305,40 km | Messel | ||||||||
|
|
307,44 km | Rise (1907) | 44,8 moh. | |||||||
|
Grimstadbanen, nedlagt | |||||||||
|
|
408 Jernbaneveien | |||||||||
|
Fv3540 Riseveien | |||||||||
|
|
309,77 km | Rossedalen (1911) | ||||||||
|
|
Fv3542 Bråstadlina | |||||||||
|
|
312,52 km | Bråstad (1908) | 38,9 moh. | |||||||
|
|
313,79 km | Stoa (2008) | ||||||||
|
|
42 Sørsvannsveien | |||||||||
|
|
42 Frolandsveien arm til E18 | |||||||||
|
 Solberg østre bru
| |||||||||
|
|
315,26 km | Solbergvatn | ||||||||
|
|
42 Frolandsveien | |||||||||
|
|
316,23 km | Torbjørnsbu (1911) | ||||||||
|
316,42 km | Barbu (871 m) | ||||||||
|
spor til Jernbaneverksted | |||||||||
|
|
410 Barbudalen bru | |||||||||
|
|
317,63 km | Arendal (1908) | 7,6 moh. | |||||||
|
|
410 Barbudalen | |||||||||
| Fil:BSicon SPLa.svg | ||||||||||
| Fil:BSicon vSHI1l-ENDEe.svg | Buttspor for motorvogn | |||||||||
| Fil:BSicon ENDExe.svg | ||||||||||
| Fil:BSicon exSTR+l.svgFil:BSicon exABZglr.svgFil:BSicon exSTR+r.svg | Godsspor i Barbudalen | |||||||||
|
410 Kystveien | |||||||||
| Fil:BSicon exKDSTe.svg
|
Arendal godshus | |||||||||
| Fil:BSicon exKDSTe.svg
|
Jernbanekaien, (Barbubukt øst) | |||||||||
| Fil:BSicon exKDSTe.svg
|
Arendal Tollbodkai (Arendal havn) | |||||||||
Se også
Referanser
- ↑ Bjerke og Tovås, s. 25
- ↑ «Siste tur til Sørlandet». Vest-Telemark blad. 3. januar 2017. s. 10–11.
Litteratur
- Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl (2004). Banedata 2004. Oslo / Hamar: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 266–270. ISBN 82-90286-28-7.
- Bjerke, Thor og Ove Tovås (1989). Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, Grimstad og Treungen. Oslo: Norsk jernbaneklubb.
- Frøstrup, Johan Christian og Asbjørn Dahl (2013). På banen. Glimt fra Grimstad- og Treungenbanens historie. ISBN 9788291495484.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Jernbaneverkets stasjonsliste
- Varden: Gaukås stasjon totalskadd av brann[død lenke]
- Nettside om konflikten mellom eierne av Gaukås stasjon og Indre Agder og Telemark Avfallsselskap Arkivert 22. april 2013 hos Wayback Machine.
- Treungenbanen i openstreetmap.org
- Frolands historie
- Åmlis historie
- Samferdsel i Nissedal
- Jernbanestrekninger i Norge kun brukt av godstog
- Nedlagte jernbanestrekninger i Norge
- Arendalsbanen
- Jernbanestrekninger i Telemark
- Jernbanestrekninger i Agder
- Jernbanestrekninger åpnet i 1908
- 1908 i Norge
- Jernbanestrekninger nedlagt i 1967
- Ivar Næss
- Jernbanebyggverk i Arendal
- Byggverk i Nissedal
- Jernbanebyggverk i Froland
- Jernbanebyggverk i Åmli
- Telemarks samferdselshistorie
- Aust-Agders samferdselshistorie
- Nissedals historie
- Tidligere byggverk i Agder
- Tidligere byggverk i Telemark