Kuvlungene
Kuvlungene var et norsk opprørsparti som året etter Magnus Erlingssons fall i 1184 reiste seg mot kong Sverre.[1] Navnet «kuvlunger» (av kufl, munkehette) var et spottenavn birkebeinerne ga partiet fordi dets fører Jon, som ble utgitt for å være sønn av Inge Krokrygg, hadde vært munk i Sancta Mariae kloster på Hovedøya.[2]
Kuvlungene vant mange tilhengere i Viken og de vant trolig stor støtte blant befolkningen på Agder og Vestlandet.[3] De gjorde effektive streiftog både mot Nidaros og Bergen inntil det i 1188 lyktes Sverre å nedkjempe flokken og felle Jon. Det skjedde i samme periode som også opprørsflokken Øyskjeggene var aktive. Birkebeinerne påsto at Jon var en bedrager fra Bergen.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jón Viðar Sigurðsson: Norsk historie 800-1300. Det norske samlaget, Oslo 1999
- Sverres saga, oversatt av Gustav Storm og Alexander Bugge. Kristiania 1914
Autoritetsdata
- «Kuvlunger», i Illustreret norsk konversationsleksikon, bind IV, Kristiania: Aschehoug, 1910, sp. 1546.