Jølstramål

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 4. apr. 2024 kl. 11:52 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Jølstramål er den gamle dialekten blant jølstringer. Jølstramål er en nordvestlandsk dialekt, også kalt nordlige e-mål, et dialektområde fra ytre Sogn til og med Romsdal innenfor hovedgruppen vestnorsk.[1][2][3][4][5]

Jølster har to senter i hver sin ende av Jølstravatnet, og målet har variert mellom den indre (østdelen som sogner til det tidligere kommunesenteret Skei) og nedre delen (vestdelen som sogner til tettstedet Vassenden) i området. På 1900-tallet har dialekten særlig i «nedrebygda» blitt mer utvannet og påvirket av innflyttere fra andre deler av landet,[trenger referanse] både til Jølster og til Førde, som er et senter for indre Sunnfjord.

Særtrekk i det tradisjonelle jølstramålet[rediger | rediger kilde]

Det tradisjonelle jølstramålet hører til de nordlige e-målene. Norrøn a i utlyd har blitt redusert til en svak e-lyd i infinitiv og i ubestemt form av svake hunkjønnsord. På jølstramål heter det «å sove», «å kaste» mens det på norrønt het «sofa», «kasta». Der a har blitt fulgt av en konsonant har jølstringene holdt på a for eksempel presens kasta het i norrønt kastar og flertall steina het i norrønt; steinar. Lokalt holder man også på gamle genitivsformer-a for eksempel bygdafolk - norrønt; bygdarfolk. Palatalisering i er utbredt (palatalisering er vanlige i nordvestlandske dialekter). Den norrøne uttalen av pronomen som eg og deg har i stor grad holdt seg til moderne tid i form av ek og dek. Konsonanten r i slutten av ord i norrønt har falt bort i presens og substantiv for eksempel kasta (norrønt kastar) og bøke (norrønt bøkr).[6][2]

Disse trekkene i jølstramålet finnes til dels i andre områder av Nordfjord og Sunnfjord. En vokallyd mellom ø og å har vært særlig utbredt i Jølster som i brōt (brudd) og sōve (vanlig også i Vest-Telemark), mens det i Førde vanligvis heter for eksempel ståve (stue), låk (lokk) og såve. Halvemål har vært vanlig Jølster samt i Breim og Gloppen.[7][8]

Forskjeller mellom indrebygda og nedrebygda[rediger | rediger kilde]

  • I indrebygda (øst) finnes trekk fra nordfjordmål. Blant annet en ø-lignende lyd på uttalen av gammal kort o (til dømes i ordet stove).
  • I nedrebygda (vest) finnes dialekttrekk fra Førde-området.

Et eksempel er dyrenavnet rev:

  • Indrebygda: 'ræve
  • Midtre Jølst: 'róve
  • Nedrebygda: 'røve

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Sandøy, Helge (1987). Norsk dialektkunnskap. no#: Novus. ISBN 8270991228. 
  2. 2,0 2,1 Vigeland, Bjørn (1995). Norske dialektar. no#: Universitetsforl. ISBN 8200227057. 
  3. Skjekkeland, Martin (1997). norske dialektane. Kristiansand: Høyskoleforl. ISBN 8276341039. 
  4. Sogn og Fjordane. Oslo: Gyldendal. 1980. ISBN 8205117721. 
  5. Ramsfjell, Berit Sagen (1978). Språkkunnskap. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203091601. 
  6. Dvergsdal, Daniel (1996). Jølstramålet. Jølster mållag. ISBN 8299246423. 
  7. Ølmheim, Per Arvid (1983). ".. sa sogningen til fjordingen". Sogn mållag. Firda mållag. ISBN 8299100518. 
  8. Store dialektboka. no: Novus. 1990. ISBN 8270991678. 
Autoritetsdata