Vestlandsk

Vestlandsk eller vestlandske dialekter er en samlebetegnelse for de dialektene som blir snakket på Vestlandet i området fra Romsdal i nord til Agder i sør. Disse dialektene kan en videre dele inn i nordvestlandske dialekter, sørvestlandske dialekter og sørlandske dialekter.

Underinndelinger[rediger | rediger kilde]

Nordvestlandske dialekter har e-infinitiv og rulle-r, og strekker seg fra det nordre Vestland til Romsdal. Av disse kan man nevne:
Sørvestlandske dialekter har a-infinitiv og skarre-r (Sogn har rulle-r), og strekker seg fra indre Vestland, gjennom Rogaland og til deler av Agder. Av disse kan man nevne:
- Bergensk, haugesundsk, stavangersk: disse er bymål og de har sterke forenklinger, noe som er typisk for alle bydialekter, men de stammer opprinnelig fra dialektene i nærområdet, og har mye til felles med dem.
- Sunnhordlandsdialekt
- Jærsk
- Strilamål
- Sognemål (Indre Sogn)
Sørlandske dialekter har bløte konsonanter, skarre-r i de sørlige områdene og rulle-r i de nordlige områdene, og a-endelser, og snakkes i Agder og deler av Vestfold og Telemark.
- Kristiansandsk, arendalsk: disse er bymål og de har sterke forenklinger, noe som er typisk for alle bydialekter, men de stammer opprinnelig fra dialektene i nærområdet, og har mye til felles med dem.
- Listerdialekt
- Setesdalsk
- Vestmardialekt
- Grenlandsmål, vestfoldmål: disse hører hovedsakelig til de østlandske dialektene innenfor den vestre delen av det vikværske dialektområdet, men de har mange felles trekk med de sørlandske dialektene, og noen mener at vestvikværsk både er østlandsk og sørlandsk.

Autoritetsdata