Kongen i statsråd
Kongen i statsråd er den formelle betegnelsen når en konge møter sitt statsråd (regjeringen) for å treffe beslutninger. I monarkier med herskende dronning brukes betegnelsen Dronningen i statsråd.
Norge[rediger | rediger kilde]
- For hvilke saker som skal/må avgjøres i statsråd, se kongelig resolusjon
I Norge refererer «Kongen i statsråd» til det formelle møtet hvor regjeringen under ledelse av kongen er samlet på Slottet, normalt hver fredag klokken 11. Dersom kongen er syk eller på reise i utlandet, er det Kronprinsen som leder statsrådsmøtet i henhold til Grunnloven § 41. I lovgivningen, herunder i Grunnloven, brukes betegnelsen «Kongen i statsråd» (ofte forkortet til Kongen) også om Kongen som det statsrettslige organ som leder den utøvende makt.[1]
En beslutning som er fattet i Statsrådet under kongens ledelse er en kongelig resolusjon.
Tidligere ble beslutninger som ble fattet når kronprinsen ledet statsråd, jf. Grunnloven § 41, kalt kronprinsregentens resolusjon. Når verken kongen eller kronprinsen leder statsrådet, blir de resolusjoner som fattes, kalt regjeringens res./resolusjon (nynorsk: Regjeringa sin resolusjon).[trenger referanse]
Under koronaviruspandemien ble det besluttet å holde statsråd via telefon/videooverføring.[2] I tillegg måtte hoffet gjøre endringer i statsrådssalen for å sikre smittevernet. Kongen ledet også statsråd på telefon fra Kongsseteren mens han var i karantene etter en utenlandsreise.[3]
Storbritannia[rediger | rediger kilde]
Kongen i statsråd (King-in-Council) (Dronningen i statsråd når riket regjeres av en kvinnelig monark) er den konstitusjonelle betegnelsen på utøvelsen av den utøvende makt på øverste nivå i Storbritannia og de øvrige samvelderikene.[trenger referanse] Beskrivelsen betegner at monarken handler etter råd og med samtykke fra sitt kongelige råd (privy council) i Storbritannia og Canada eller statsrådet (executive council) i andre samvelderiker og i de canadiske provinsene.[trenger referanse] I andre samvelderiker enn Storbritannia og noen av de britiske besittelsene er monarkens myndighet delegert til en generalguvernør, viseguvernør eller guvernør, slik at den statsrettslige betegnelsen blir Generalguvernøren i statsråd, Viseguvernøren i statsråd eller Guvernøren i statsråd.[trenger referanse]
Etter britisk praksis gir Kongen i statsråd den endelige, formelle avslutningen av avgjørelser som Kabinettet allerede har tatt, ved kongelig resolusjon. Etter britisk rettsorden kan domstolene etterprøve avgjørelser som tas.[4]
Sverige[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Kunglig Majestät
I Sverige fra 1975 har kongen ikke politisk makt, leder ikke regjeringsmøter, og har ingen myndighet i forbindelse med statsministerskifter. Den svenske regenten leder imidlertid møter i Utrikesnämnden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Grunnloven § 3
- ↑ «Kongen leder statsråd fredag via telefon eller videooverføring». www.vg.no. 12. mars 2020. Besøkt 12. mars 2020.
- ↑ Alnes, Espen (18. desember 2020). «Kong Harald måtte leie statsråd frå Kongssetra då Noreg stengde». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 16. mars 2024. «Møtet blei leia av kong Harald, som sat i karantene etter eit statsbesøk til Jordan, på telefon frå Kongssetra. Det var litt uvant, seier statsminister Erna Solberg (H) til NRK.»
- ↑ Lord Justice Hooper; Mr Justice Cresswell (11. mai 2006). «Bancoult, R (on the application of) v Secretary of State for Foreign & Commonwealth Affairs Rev 1 [2006] EWHC 1038 (Admin)». Besøkt 12. mars 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt fra statsråd - saksliste og kort omtale av beslutningene i Kongen i statsråd (Norge)