Karlsøy

Karlsøy Gálsá Kalsa
Land		Norge
Status		kommune
Høyeste topp		Soltindan (1048,96 moh.)
Politikk
Ordfører		Mona Benjaminsen (Ap) (2015, 2019, 2023)
Karlsøy på Commons

Karlsøy (nordsamisk: Gálssá suohkan, kvensk: Kalsan komuuni) er en kommune i Nord-Troms rett nord for Tromsø. Hele kommunen ligger på øyer og strekker seg fra Ullsfjorden i øst og ut mot Norskehavet i vest.

Totalt består kommunen av 600 øyer og holmer, skilt av brede fjorder og sund. Fem av øyene har fastboende: Ringvassøya, Vannøya, Reinøya, Rebbenesøya, og Karlsøya. Tettstedet Hansnes på Ringvassøya er administrasjonssenter i kommunen. Andre større øyer er Grøtøya, Nordkvaløya, Nordfugløya og Helgøya. Ringvassøya og Rebbenesøya er delt mellom Karlsøy og Tromsø kommune.

Kommunen ble til i 1963 da kommunene Karlsøy og Helgøy ble slått sammen. Fastlandsdelen av gamle Karlsøy var i 1938 overført til Lyngen kommune. Før 1886 var Helgøy og Karlsøy én kommune.

Havet i rundt øyene er produktivt og fiske har vært hovednæringsvei langt tilbake i tiden og er det fortsatt. Funn av importerte gjenstander viser kulturkontakter med Sør-Skandinavia og mot russiske og finske områder i førhistorisk tid. I regionen har en de første funnene fra jernalderen 300 år etter Kristus. Samene har hatt tilholdssted i de ytre delene av Troms i alle fall fra jernalderen av. Da enten som fastboende eller at de drev med sesongbaserte næringer.

I etterkrigstiden ble det via utbyggingsprogrammet for Nord-Norge igangsatt en modernisering av landsdelen. Mange flyttet fra Karlsøy til Tromsø, og folketallet gikk drastisk ned kommunen i løpet av 1950- og 1960-årene. I tillegg skjedde en intern flytting i området, der øyene nord og vest ble helt avfolket til fordel for bygder lengre inn i landet. Ved kommunesammenslåing i 1964 ble de gamle sentrene på Helgøya og Karlsøya liggende i periferien, mens Hansnes fikk stor befolkningsøkning og kunne tilby servicefunksjoner. Bygdene som fikk fremgang var de som satset på yrkesfiske og fiskeindustri, mens jordbruksbygdene hadde tilbakegang. Bosetningsendringene hadde i stor grad sammenheng med overgang fra sjø til landtransport, der bygder som var basert på sjøtransport døde ut. Utover i 1970-årene ble det gjort store investering i skoler, sykehjem, kirker, barnehager og andre offentlige tilbud.

Største arbeidssektor i kommunen er helse- og omsorgtjenester, etterfulgt av varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, eiendom, deretter sekundærnæringer og jordbruk, landbruk og fiske. Privat næringsvirksomhet som sysselsetter flest er sjømatnæringen, som består av fiskeri, fiskeforedling og oppdrett. Andre næringer er maritim sektor, handel, bygg og anlegg, landbruk og reindrift, samt reiseliv.

Geografi

Karlsøy kommune ligger i Nord-Troms og består utelukkende av øyer og deler av øyer. Kommunens areal er på 1092 km². Av kommunens samlede landoverflate er 7 % jordbruksarealer, rundt 10 % er skog og de resterende 83 % er uproduktive områder.

Topografi

Skogsfjordvatnet på Ringvassøya er den største innsjøen i Norge på en øy

Karlsøy består kun av øyer ut mot Norskehavet. Karlsøya har gitt kommunen navn, og er en av de mindre øyene i kommunen. De største øyene er Ringvassøya i sør, Rebbenesøya, Grøtøya og Nordkvaløya i vest, Vannøya og Nordfugløya i nord og Karlsøy og Reinøya øst i kommunen. Helgøya ligger mellom Nordkvaløya, Vannøya og Ringvassøya. Mellom øye er det fjorder og sund, og totalt er det 600 øyer og holmer. Ringvassøya og Rebbenesøya er delt mellom Karlsøy og Tromsø kommune. Karlsøy har i tillegg kommunegrenser i havet mot Lyngen kommune og Skjervøy kommune.

På Ringvassøya ligger kommunens høyeste fjell Soltindan, 1048,96 moh. Ringvassøya er landets sjette største øy og Skogsfjordvatnet er den største innsjøen i Norge på en øy. Berggrunnen på øya er blant de eldste i Norge.

Rebbenesøya er berglendt og høyeste fjelltopp er Geittinden på 689 moh. Grøtøya er berglendt og ligger ytterst ut mot havet. Høyeste punkt på Grøtøya er Grøtøyaksla på 545 moh. Nordkvaløya er svært berglendt og har mange høye spisse tinder. Rebbenesøya er skilt fra Ringvassøya av Skagøysundet, Grøtøya er skilt fra Rebbenesøya av Grøtøysundet og vest og sør for Nordkvaløya er Børdsetsundet.

Vannøya har sin utbredelse i retningen nordvest–sørøst og ligger ut mot åpne hav mellom Helgøya og Nordfugløya. Høyeste punkt er Vanntinden i sørvest med 1031 moh.

Nordfugeløya er en fjellrik og smal øy og strekker seg i retning nord-sør. Høyeste punkt er Fugløykallen med 750 moh. For en stod del har øya bratte fjellsider ned i havet.

Karlsøya er en liten øye med to markerte lave topper, den høyeste heter Vetten og er 206 moh. Den er ikke så berglendt som de andre øyene.

Reinøya er berglendt, med Reinskardtinden som høyeste topp på 873 moh. Den har flere andre topper på omtrent samme høyde. Utenfor øya i øst ligger Ullsfjorden og i vest Langsundet.

Helgøyas høyeste fjell er Storheia 485 moh. Øya er ellers berglendt. Sør for Helgøya ligger Helgøysundet inn mot Ringvassøy, videre mot vest ligger havområdet Råsa mot Nordkvaløya og i nord og øst ligger Hamrefjorden mot Vannøya.

Geologi

På Karlsøy og Reinøya er skiferbergarter dominerende, men også marmor og kalkstein finnes. Spesielt på Karlsøy er det marmor. På Vannøya og Ringvassøya er det skifer, gneis og granitt som dominerer. På Rebbenesøya, Grøtøya, Hersøya, Nordkvaløy og Helgøy er gneis og granitt vanligst. Ringvassøy grønnsteinsbelte er et spesielt geologisk område nord på Ringvassøya.

Geologen Amund Helland skrev i 1899 at jordsmonnet på Karlsøy består av sand og aur. Aur vil si jordsmonn som er brunt og består av sand, grus og stein. Det er også innslag av skjellsand og småstein, samt at det enkelte steder på Helgøya er leire.

Klima

Kommunen ligger klimatisk i subarktisk sone. Karlsøy har kystklima med milde vintre og svale somre, samt hyppige væromslag. Høyest temperatur ble registrert i 1966 med 27,2 °C ved Torsvåg fyr. Lavest temperatur ble registrert samme sted i 1979 med -15,1 °C. Midlere årsnedbør for perioden 1991–2020 er 814 mm.

Klimadata for Karlsøy (Torsvåg fyr) Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Døgnmiddeltemp. °C 0.0 -0.4 0.1 2.2 5.5 8.5 11.3 11.2 8.9 5.2 5.8 1.2 4,96 Nedbør (mm) 73 62 81 57 46 46 48 63 75 100 78 85 814  Diagram Alle verdier gjelder for perioden 1991–2020.  • Kilde: Meteorologisk institutt     73       62       81       57       46       46       48       63       75       100       78       85

Naturmiljø og verneområder

Havet i området er produktivt med mye tareskog og fisk. I tillegg er det mange grunne strandsoner og lave holmer omgitt av grunne sjøområder. Disse områdene er næringsgrunnlag for lokalt viktige fuglebestander som bruker disse både i hekkesesongen og i trekk- og vinterperioden. Det er få menneskelige forstyrrelser. På Nordfugløy og Sørfugløy i Karlsøy kommune finnes noen av Norges største og viktigste sjøfuglkolonier. Her hekker flere titals tusen krykkje, lomvi og lunde. Andre kystbundne dyr som trives langt ute på øyene og holmene er oter, havert og steinkobbe. Migrerende hvalarter som finnes langs kysten i området er knølhval, finnhval, spekkhugger, kvitnos og kvitskjeving.

Marisko er blant de sårbare plantene i Karlsøy.

Lomvi er i Norge kritisk truet og finnes blant annet i Nord-Fugløya naturreservat

Foto: Charles J. Sharp

Den første som undersøkte floraen i Troms og Karlsøy var biskop Johan Ernst Gunnerus i årene 1767 og 1777. På Karlsøya samlet han flere orkideer, blant annet Stortveblad. Langs øyene er det strandsoner og våtmarksområder med stort mangfold av sjøfugler og andre fuglearter. Det er registrert svært sjeldne fuglearter som bronseibis og svarthalespove på Vannøya. Rype og hare er også tilstede på øyene.

Det ble utført feltarbeider for å kartlegge bestander og naturtyper i kommunen i 2005 og 2006. Det ble påvist totalt 42 verdifulle naturtypelokaliteter av ulik viktighet. I dette arbeidet ble 4 av områdene vurdert som «svært viktige naturtyper» og 18 vurdert til «viktige naturtyper», mens de resterende vurdert som «lokalt viktige naturtyper». I tillegg er fem områder vurdert som svært viktige for biologisk mangfold, dette gjelder hele Nordkvaløya og Sørfugeløya, ett område helt øst på Karlsøya og Dåfjord på Ringvassøya. Det ble det påvist 23 nasjonalt rødelistede planter i kommunen, blant annet marisko, smalnøkleblom, brudespore, høstmarinøkkel og marianøkleblom. Videre ble det påvist 22 rødelistede fuglearter, slik som den kritisk truede lomvien, de sårbare artene storlom, hønsehauk, krykkje, makrellterne, lunde og dvergspett. Tre rødelistede pattedyr som ble registrert var oter, steinkobbe og hevert.

Kunnskap om reduksjon av naturmangfold i kommunen er mangelfull, noe som skyldes vanskelig tilgjengelige sjøfuglekolonier og at en ikke har gjort regelmessige tellinger over tid. Norsk institutt for naturforskning antar at reduksjonen er lik den i andre sjøfuglekolonier i Nord-Norge. Det vil si at en antar en drastisk reduksjon i antallet lundefugl, krykkje og lomvi. En regner også med en nedgang for måker og terner.

En regner med at tap av naturmangfold skyldes de faktorene som ellers er vanlige i Norge. Det vil si tap av habitat på grunn av utbygging av boliger, hytter og veier, fremmede arter som mink, tromsøpalme, lupin og sitkagran, sykdommer som fugleinfluensa, lakselus og klimaendringer, samt lokal forurensning fra fiskeoppdrett, landbruksavrenning og mindre oljesøl.

Tareskogen, som er viktig leve- og oppvekstområde for fisk, har blitt redusert på grunn av svært kraftig økning av drøbakkråkeboller. Dette tilskrives igjen sterk nedgang i bestandene av gråsteinbit, kysttorsk og hyse.

I kommunen er det elleve naturvernområder som tilsammen utgjør 11 % av kommunens totale areal. Nordfugløya er en klippeøy og et fuglefjell, hvor havørn hekker og kolonier av alker, lundefugl og ærfugl. På grunn av fuglelivet er hele øya fredet som naturreservat (Nord-Fugløya naturreservat).

Flatvær naturreservat består av områdene Flatværet og holmer og skjær nord for Nordkvaløya og området ved Store og Lille Lyngøya og holmer og skjær.. Kvitvær naturreservat består av holmer og skjær nordvest for Grøtøya. Måsvær naturreservat Store Måsværet, deler av Lille Måsværet og holmer og skjær. Sørfugløya naturreservat består av Sørfugløya og mange holmer og skjær utenfor Rebbenesøya

I tillegg til de som er nent, er det flere andre naturreservater, samt landskapsverneområdene Nordkvaløya-Rebbenesøya og Skipsfjord.

Klimatiltak og naturfarer

Når det gjelder reduksjon av klimagasser regner kommunen at Fakken vindpark på Vannøya i kombinasjon med elektrifisering av fiskeflåten og overgang til elektriske biler, vil være gode tiltak. Når det gjelder klimatilpassinger har kommunen utfordringer som tilpasning til kraftig nedbør, overvannshåndtering, endrede flomforhold og jordskred, havnivåstigning og stormflo.

Historie

Utenfor Karlsøy og de andre store øyene i Troms ligger strandflaten med mange små øyer og holmer med grunne områder imellom. Lengre ut går Eggakanten hvor havet blir brådypt. Enda lengre ut er det steder hvor havbunnen hever seg og danner fiskebanker. Slike kystområder gir svært rikt fiske. Det meste av bosetningen i kommunen er gjennom historien knyttet til fiskeri. Den gang fiskebåten var utstyrt kun med årer og seil til fremdrift gjaldt det å ha kort vei til fiskeplassen. Menneskene bosatte seg gjerne så nært fiskefeltene som mulig forutsatt at landingsforholdene lå til rette. Det vil si mest mulig i le for storm og uvær, samt i nærheten til en strand hvor båtene kunne dras opp.

Forhistorisk tid

Generelt mener en at yngre steinalder startet med veide- og fiskerkultur, men at i løpet av de 4000 år perioden varte gikk menneskene over til å bli mer fastboende og drive med fiske og landbruk. Ved Kristi fødsel har en de første funnene av metallredskaper i regionen. En har også funn av importerte gjenstander som viser kulturkontakter med Sør-Skandinavia og mot russiske og finske områder. Regionen som Vannøya tilhører ligger således i et grenseområde med kontakt både mot østlige og vestlige kulturer. I regionen har en de første funnene fra jernalderen 300 år etter Kristus.

Samenes viktigste tilholdssteder har vært sundene, fjordene og fjellviddene, men ikke ytre kyststrøk. Imidlertid mener en at de var tilstede i de ytre delene av Troms i alle fall fra jernalderen av. Da enten som fastboende eller at de drev med sesongbaserte næringer. Ut fra språkanalyser mener en at det har vært brede kontaktflater mellom samisk og norsk befolkning.

Middelalderen

Tørrfisk ble en eksportartikkel av svært stor økonomisk betydning for Norge i flere hundre år etter år 1000.

Foto: Paolo Tonon

Generelt har bosetningen i området vært avhengige av en konjunkturfølsom økonomi, noe som har gitt hurtige og hyppige endringer i bosetning og befolkningstall. Eiendomsretten til jorden i området var som ellers i landet for en stor delt mellom adel, kronen (kongen) og kirken (lokalt), spesielt var høvdingætten på Bjarkøy store landeiere. Bosetning og næringsveier i fiskeværene var tilknyttet hanseatene i Bergen for kornimport og salg av fisk.

Gårdenes plassering var bestemt av best mulig tilgang til hav og fiskefelt med årer og seil som framdrift i båten, med kort avstand til stø og naust. Bygningene bestod av torvhus. Gårdsdriften var basert kun på fedrift; åkerbruk var ikke vanlig. Det eneste en kjenner til av åkerbruk i området er korndyrkning på Helgøy i jernalderen. Potetdyrkning ble ikke vanlig før på 1800-tallet og før den tid kan det ha vært dyrket neper i begrenset omfang. Menneskene som levde i området måtte selv skaffe seg det de trengte av melk, smør, ost, kjøtt, ull, skinn og andre produkter. Noe system for kjøp og salg av slike varer fantes ikke. Typiske husdyr var sau og geit som gikk ute på sommerbeite. Slåttemarker var viktige for fôrproduksjon og det var vanlig med høyslått på områder langt unna gårdene, noe som innebar båttransport av høyet. Husdyrene i området ble også gitt mye tang og tare, samt fiskeavfall. Dyreholdet var arbeidskrevende og sulteforing var vanlig praksis. Generelt var jordbruket «kvinnfolkarbeid» og lite prestisjefylt.

Etter svartedauden, rundt 1350, kunne det se ut til at folkene i fiskeværene i dagens Karlsøy var de mest velstående i Norge, ut fra de høye skattene de betalte. En annen mulighet er at de var utsatt for relativt høyere beskatning enn folk ellers. Ut fra skattemanntallet ser det ut til at befolkningen ute på øyene generelt var sammensatt, med mange personer med familienavn som tyder på opphav fra land sør for Norge. En ser dette i sammenheng med godt fiske og stor etterspørsel etter tørrfisk på kontinentet. Senere ut på 1500-tallet har en nedtegnelser som viser at mange bodde i fiskevær som Torsvåg og Vannvåg. En forklaring på dette var at mange foretrakk å bli fiskere på øyene og kjøpe korn fra Bergen fremfor å dyrke korn selv.

Tidlig moderne tid

Prospekt av Bergen fra rundt 1580 med de hanseatiske kjøpmannshusene på østsiden av Vågen. «Scholeusstikket» av Hieronymus Scholeus.

På 1500- og 1600-tallet var godset som tilhørende Bjarkøyætten overtatt av Rosenkrantz-ætten, hvilket betyr at Vannøya, Spenna, Skorøy, Burøya, Grimsholmen, Lyngøy, Flatvær og andre områder er i besittelse av disse nye eierne.

1600-tallet var preget av befolkningsreduksjon og nedgangstider, med fraflyttede gårder (ødegårder). Generelt var årene 1620–1650 preget av store strukturendringer i samfunnet, der en gikk fra å være orientert om fiske og hadde et åpent internasjonalt samfunn, til å bli et mer perifert fiskerbondesamfunn, som var mer lukket og stillestående. Blant annet med en overgang fra tettbebyggelse i fiskevær til mer spredt bebyggelse og fraflytting. Nedgangen skjer i hele Nord-Norge og historikerne har pekt på flere årsaker. Fra rundt 1670 ble forholdene mer stabilisert, med større handel og gjenopptak av ødegårder. Med tilpasninger oppstår et nytt samfunn på 1700-tallet.

Krisene og nedgangstiden fra 1600-tallet gir seg fra rundt 1700, og befolkningen og den økonomiske aktiviteten stabiliserer seg på et nytt og lavere nivå. I Europa er det urolige tider med krig og kriser, disse hadde ingen direkte betydning for Nord-Norge, men indirekte ble handelsforholdene påvirket, med sviktende korneksport til landsdelen og svakere tørrfiskmarked. I 1794 ble forordningen med tvungen handel via Bergen lempet på, Tromsø ble by i 1794 og eksporten kunne foregå derfra. En annen endring var tillatelse til å drive russehandel på 1700-tallet.

Folkemengden økte utover på 1700-tallet og det ble etablert nye gårder innover i landet. Skillet mellom nordmenn og samer ble mindre, slik at samer flyttet inn i typiske norske bygder på øyene og nordmenn flyttet inn i samefjordene. Kvener kom også til og alle tok del i handelen på øyene i Karlsøy. Nye redskaper ble introdusert i fisket som garn, line og synkenot. Den gamle boformen med torvhytter ble for en stor del erstattet med tømmerhus.

Mot moderne tider

Havnen ved Karlsøya med molo og kai tidlig på 1900-tallet.

1800-tallet er et århundre med store endringer som forbedret skolering, helsevesen med leger og jordmødre, kommunikasjoner med passasjerskip og omfattende postgang. Karlsøya utvikler seg til et lokalt senter, noe som også skjer på Helgøya som var egen kommune. En annet viktig utvikling var at jordeiendom går over til å bli selveid av gårdbrukerne. I denne tiden domineres handelen av to til tre handelsmenn som har sitt virkeområde og påvirker økonomi og politikk. Disse ble kalt «nessekonger». Helt på slutten av århundret og inn på 1900-tallet oppstår en revolt mot nessekongene som arbeiderpartimannen og sogneprest i Karlsøy, Alfred Eriksen, ledet. Det fant sted en økonomisk modernisering, blant annet basert på offentlig kapital, som fikk stor betydning for fiskerinæringen.

På slutten av 1800-tallet deltok nesten alle fiskerne fra Karlsøy på lofotfisket og sesongfiske i Finnmark. Landbruket har alltid vært begrenset og Helland skriver i 1899 at korn ikke dyrkes i området, men at en setter poteter, dog ikke tilstrekkelig for å dekke behovet. Dyrking av grønnsaker og andre hagevekster var ubetydelig. Videre beskrev han at ploger ikke finnes i området og at jorden vendes med hakke og spade. Det var tilstrekkelig med beiteland og dyr som kuer, sauer, geiter, griser og høns ales opp, foruten at det også var hestehold. Tømmer til husbygging eller til brensel fantes knapt, slik at dette måtte kjøpes utenfra. Multer ble plukket for salg, samt at egg og dun samles på øyene.

En fikk en overgang fra småbåter til motorskøyter og profesjonalisering av fiskeryrket. Utover mot midten av 1920-åreneoppstår «bygdelag», der bygdesamfunnene står bak opprettelse av handel, fiskebruk, kaier, poståpneri og foreningsliv. Bygdelagene blir grunnlaget for samfunnsutviklingen helt opp til 1950.

Den store depresjonen som startet i 1929 fikk betydning for Karlsøy, med tvangsauksjoner, sparepenger som gikk tapt, dårlig fortjeneste og svake markeder for gårdsprodukter og fisk. Kommunene hadde så stor gjeld at staten måtte sanere gjeld. Staten gjorde også mye for å forbedre forholdene med veibygging, bureisning og støtte til nye fiskebåter (motkonjunkturpolitikk). Rundt midten av 1930-årene var krisen over. Fiskeomsetningen ble da omorganisert med råfiskeloven av 1938.

Etterkrigstiden

Magasinet Vannbæreren (nummer 12, juli 2008) utgis av alternativmiljøet som etablerte seg på Karlsøya på midten av 1970-årene.

Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge var en statlig plan for modernisering av landsdelen som gikk for seg i årene 1952–1960. Spesielt skulle grunninvesteringer i infrastruktur forbedre de økonomiske forholdene og velstand, men programmet forutsatte også en økonomisk omstrukturering med overgang fra småskala jordbruk og fiske til industri, bergverk og skipsfart.

Mange flyttet fra Karlsøy til Tromsø, og folketallet gikk drastisk ned kommunen i løpet av 1950- og 60-årene. I tillegg skjedde en intern flytting i området, der øyene nord og vest ble helt avfolket til fordel for byger lengre inn i landet. Ved kommunesammenslåing i 1964 ble de gamle sentrene på Helgøya og Karlsøya liggende i periferien, mens Hansnes på Ringvassøya ble kommunesenter med stor befolkningsøkning. Bygdene som fikk fremgang var de som satset på yrkesfiske og fiskeindustri, mens jordbruksbygdene hadde tilbakegang. Her har spesielt Vannøya hatt fordeler. Bosetningsendringene hadde i stor grad sammenheng med overgang fra sjø til landtransport, der bygder som var basert på sjøtransport døde ut.

Utover i 1970-årene ble det gjort store investering i skoler, sykehjem, kirker, barnehager og andre offentlige tilbud. Mot slutten av 1900-tallet ble en stor yrkesgruppe mennesker ansatt i offentlig tjenesteyting som sosial- og helsevesen, samferdsel, undervisning og kommunal administrasjon. Privat servicenæring med handel og småindustri kom i tillegg.

På midten av 1970-årene flyttet unge mennesker tilknyttet Gateavisa i Oslo (Hjelmsgate 3) til Karlsøya for å skapet et alternativ samfunn med kollektivt småbruk som kjerne. Sentrale personer var Jan Bojer Vindheim og Kari Berg som drev et anarkistisk forlag og utga magasinet Vannbæreren. Det alternative miljøet etablerte rundt 2000 Karlsøyfestivalen, som hver sommer tiltrekker seg anarkister, hippier, kunstnere og fredsaktivister.

Demografi

Befolkningsutvikling i Karlsøy siden 1951.

Kommunesentret Hansnes sett fra fergen. Her ligger sentralskole, rådhus og andre kommunale bygg, samt Ringvassøy kirke.

I kommunen er det fem øyer med fastboende, nemlig Ringvassøya, Vannøya, Reinøya, Rebbenesøya og Karlsøya. Det er flere øyer som er helt avfolket, men som har fritidsboliger som Helgøya og Nordkvaløya. Befolkningstetthet er 2 innbyggere per km².

Kommunesenteret Hansnes ligger på nordøstsiden av Ringvassøy, lengst nord i Langsundet. Hansnes er et tettsted med butikker, overnatting, legesenter, kirke, skole, barnehage og sykehjem.

Befolkningstallet var 2 227 per 1. oktober 2023. Utfordringer for kommunen er en utvikling med flere eldre, sterk reduksjon av barn og unge de senere år og færre yrkesaktive. Kommunen er blant de i landet med flest antall personer over pensjonsalder. Dette gir utfordringer med at få yrkesaktive skal gi skatteinntekter og forsørge et økende antall mennesker som har gått ut av arbeidslivet og har behov for offentlige tjenester.

Boliger og sosiale forhold

Spredt bosetning ved Vannareid nordvest på Vannøya.

De fleste av kommunens innbyggere bor i eneboliger som de eier selv, og nesten 12 % bodde på en landbrukseiendom i 2024. I kommunen finnes bare noen titalls leiligheter. Per 2024 var det rundt 20 % av innbyggerne som leier bosted. Det bor 1,96 personer per husholdning og under 10 % av innbyggerne som har det trangbodd.

Kommunen har svært mange fritidseiendommer: Av rundt 1900 boenheter er 695 hytter, omtrent 36 % hytter.

Boligmarkedet i kommunen er utfordret ved at det er få boliger til salgs, liten variasjon, mange hus er i dårlig stand og utleiemarkedet er svært begrenset. Selv om tomteprisene er lavere enn for eksempel Tromsø, så er byggekostnadene de samme og markedsverdien av en bolig langt lavere enn tilsvarende hus i Tromsø. Krav til egenandel for et huslån i rurale strøk er større, noe som også gjør at risikoen for folk som vil bygge bolig er større.

Befolkningen har noe lavere utdannelsesnivå enn i landet ellers. Landsgjennomsnittet for gruppen over 25 år med videregående eller høyere utdanning er omtrent 80 %, mens tallet for Karlsøy er omtrent 60 %. Tallet for Karlsøy er også lavere enn for Troms og Finnmark. En håper på en positiv befolkningsutvikling på sikt på grunn av tilflytting og innvandring.

I Karlsøy er det en stor andel arbeidsinnvandrere fra østeuropeiske land. I tillegg er det en del med bakgrunn som flyktninger. Arbeidsledigheten er på 1 % og kommunen er derved en av dem med lavest ledighet i landet, imidlertid er antallet personer i alderne 18–66 % år som får uføretrygd noe høyere enn landsgjennomsnittet.

Generelt viser innbyggerundersøkelser at både barn og voksne uttrykker savn av uformelle møteplasser. Spesielt for nyinnflyttede er det vanskelig å finne seg tilrette når mulighetene for å møte andre mennesker er begrenset.

Religion

Helgøy kirke kirke fra 1888 er en av de fire kirkene i kommunen.

I Karlsøy var i 2024 rundt tre fjerdedeler av innbyggerne medlemmer av Den norske kirke og nesten 90 % av alle barn ble døpt. Under halvparten av ungdommene ble konfirmert. Kommunen fremstår som Norges minst kristne ved at innbyggerne hadde færrest gjennomsnittlige kirkebesøk per innbygger på søndager og helligdager i 2023 (0,26).

Det er fire kirker, to kapeller og ett bedehus i kommunen. Kirkene er Ringvassøy kirke, Sengskroken kirke på Vannøya, Karlsøy kirke og Helgøy kirke. Videre Reinskar kapell, Finnkroken kirke og Nordeidet bedehus, alle på på Reinøya. Karlsøy kommune sammenfaller med soknet Karlsøy i Tromsø domprosti, tilhørende Nord-Hålogaland bispedømme.

Næringsliv

Største arbeidssektor i kommunen er helse- og omsorgtjenester, etterfulgt av varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, eiendom med mer, deretter sekundærnæringer og jordbruk, landbruk og fiske.

Per 2023 var det 1000 sysselsatte i kommunen totalt. Privat næringsvirksomhet som sysselsetter flest, er sjømatnæringen med 387 personer. Av disse var 137 personer registrert som fiskere. Sjømatnæringen består av fiskeri, fiskeforedling og oppdrett. Andre næringer er maritim sektor, handel, bygg og anlegg, landbruk og reindrift, samt reiseliv.

Det er per 2024 rundt 250 personer som pendler ut av kommunen og litt over 200 som pendler inn til kommunen.

Reindrift er en liten næring, men for de samiske utøverne har den stor betydning for økonomi, sysselsetting, språk og kultur, samt videreføre tradisjonell kunnskap. Kommunen skal i sine planer ta hensyn til FN-konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter ivareta arealplanlegging som tilrettelegger for reindrift.

Politikk og administrasjon

Se også: Kommunestyrevalg i Karlsøy

I kommunen har Arbeiderpartiet stått sterkt i alle år etter 1945.

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	29,0	+12,2	337	+138	5	+2	2
Senterpartiet	22,5	-6,3	261	-81	4	-1	2
Fremskrittspartiet	19,1	+4,7	222	+51	3	+1	1
Sosialistisk Venstreparti	9,2	+0,2	107	0	2		2
Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy	8,1	+8,1	94	+94	1	+1
Karlsøy Pensjonistliste	7,8	+7,8	90	+90	1	+1
Rødt	4,3	+4,3	50	+50	1	+1
Andre		-31,0		-368		-5
Valgdeltakelse/Total	65,2 %		1 176		17		7
Ordfører: Mona Benjaminsen (Ap)				Varaordfører: Frank Harry Pettersen (Frp)
Merknader: Kilde:

Statsforvalterens vurdering av kommunens administrasjon

Kommunen har gode ekstrainntekter fra havbruksfond og eiendomsskatt. Den har over flere år hatt gode driftsresultater. Kommunen har en solid buffer og et akseptabelt gjeldsnivå. Kommunens økonomiske situasjon er per 2025 god.

Det arbeides langsiktig og systematisk på folkehelseområdet. Kommunen har god dekning av helse- og omsorgstjenester, og et godt plangrunnlag i sektoren. Det arbeides godt med integreringsarbeidet i kommunen. Dessuten er det godt samarbeid med lokalt næringsliv, frivillighet, skoleeier og NAV.

Statsforvalteren er opptatt av at kommunen skal har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å holde overordnede planer oppdatert. Statsforvalteren mener Karlsøy er sårbar når det gjelder planleggingskapasitet.

Karlsøy kommune har et klart fokus på arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, og prioriterer tid og ressurser til dette arbeidet for å sikre forankring og bred involvering i kommunen.

Infrastruktur og offentlige tjenester

Ringvassøy har fastlandsforbindelse via Kvalsundtunnelen på Fylkesvei 863, som går fra Kvaløysletta i Tromsø kommune langs østsiden av Ringvassøy til Hansnes. Fra Hansnes er det fergeforbindelse med Vanna, Reinøya og Karlsøya. Fylkesvei 7910 starter fra Fylkesvei 863 ved Hessfjorden og går tvers over Ringvassøy til Mikkelvik på nordsiden av Ringvassøy. Mikkelvik har fergeforbindelse med Rebbenesøya. Finnkroken på Reinøya og Vannvåg på Vanna har også hurtigbåtforbindelse med Tromsø.

Veier og ferger

Ferger er viktige for kommunikasjon i Karlsøy. Fra Hansnes er det forbindelse til Karlsøya, Vannøya og Reinøya.

Fylkesvei 863 er hovedvei inn til kommunen og ut fra denne greiner det seg en rekke mindre veier til bygdene. Veier går således rundt helle den bebodde delen av Rebbenesøya, Vannøya og Reinøya.

Det er svært lite utbygget gang- og sykkelveier, samt at gatebelysning er sparsomt i kommunen

Kommunen har tilsammen 16 havner og kaier. Disse brukes som kaier til fritt bruk, kollektivtransport, beredskap og næringsliv. Kommunal infrastruktur, som veier, havner og kaier, vann- og avløpsnett, samt kommunale bygg har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Spesielt er det kapasitetsproblemer for vannverkene og kloakkrenseanleggene er ikke tilfredsstillende.

Værforholdene, spesielt om vinteren, med mye snø og sterk vind, gir problemer for trafikken, både for skolebarn og næringsdrivende. På grunn av store avstander og skifte mellom bil og båt, kan et ta lang tid å komme seg fra et ytterpunkt av kommunen til for eksempel kommunesentret på Hansnes.

Det er to fyrstasjoner i kommunen, nemlig Torsvåg fyr på nordvestsiden av Vannøya og Fugløykalven fyr ytterst i havet i nordøst.

Skolevesen

Det er barnehager på Gamnes, Hansnes, Vannvåg og Vannareid. Det er to grunnskoler i kommunen, disse er Hansnes skole og Vannøy oppvekstsenter. I tillegg er det voksenopplæring myntet på flyktninger som skal gis norsk og samfunnskunnskap. Det er rundt 65 % av elevene i grunnskolen som per 2024 får skoleskyss.

Politi, rettsvesen, brann- og redningstjeneste

Det er egen politistasjon i kommunen. Karlsøy ligger under Nord-Troms og Senja tingrett med rettssted i Tromsø.

Brann og redning er organisert med mannskaper på Stakkvik, Hansnes, Vannareid og Vannvåg. Kommunen har avtale om samarbeid med Tromsø brann og redning. Karlsøy har også en samarbeidsavtale om forebyggende brannvern med Lyngenfjorden brann og redning, samt ett samarbeid med nærliggende kommuner om utdanningen innen brann.

Kultur, idrett og friluftsliv

Bro over Skipsfjordelva på Vannøya er et av flere tiltak for fotturister som besøker kommunens naturområder.

Det er fem idrettslag i kommunen registrert i Norges idrettsforbund. I det nasjonale anleggsregistret er det notert 35 ordinære idrettsanlegg, relatert til friluftsliv, samt idrettshaller, svømmehall, fotballbaner, friidrett og klubbhus. Noen av anleggene eies av kommunen, mens andre eies og driftes av frivillige lag og foreninger. Det er en kulturskole som tilbyr undervisning innen musikk, teater og kunst. Kommunen tilbyr dessuten offentlig bibliotek og det finnes fond og tilskudd for å støtte lag og foreninger.

Barn og unge bruker mye fritid i nærområder som skole og nabolag. Litt større barn og ungdom reiser med fergene for å delta i aktiviteter på naboøyene. Det er én kommunal ungdomsklubb, men det er utfordrende å nå alle med et tilbud for barn og unge i en øykommune med spredt bosetning.

I kommunen er det mange bygdemiljøer som over lang tid har stått for dugnad, samhold og samarbeid. I de fleste bygdene er det grendehus som brukes aktivt. Det er et stort antall lag og foreninger i kommunen.

På Karlsøya har Karlsøyfestivalen blitt avhold hvert år siden 2000. På festivalen må alle delta for å få arrangert festivalen, og som det sies: «[Vi har] visket ut skillet mellom artist, frivillig og publikum.»

Idrett, jakt og friluftsliv

Det er gode muligheter for friluftsliv og tilrettelegging er gjort med merking av sier og farleder. Naturområdene benyttes av både lokalbefolkningen og tilreisende. Kommunen tilbyr et turkart for området. I kommunen er det flere Turisthytter som vandrere kan benytte.

Det er godt grunnlag for jakt og fiske på øyene og de lokale grunneierlagene selger jakt- og fiskekort.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted ligger ved fergeleiet i kommunesenteret Hansnes. Tusenårsstedet er todelt, med et torg øverst og park med sitteplasser nederst. Fra fergeleiet går det en gang og sykkelsti inn til tusenårsstedet. Her er det en byste av Alfred Eriksen (prest og grunnlegger av avisen «Nordlys»).

Litteratur

• Helland, Amund (1899). Norges land og folk – Topografisk-statistisk beskrevet. XIX Tromsø Amt – Anden del – Tromsø by og herrederne. Kristiania: Aschehoug. 
• Hovden, Leif, red. (2023). Øyriket i sentrum – Kunnskapsgrunnlag 2023 (PDF). Karlsøy kommune. 
• Kristoffersen, Ivan, red. (1979). Troms – By og bygd i Norge. Oslo: Gyldendal norsk forlag. ISBN 82-05-11477-3. 
• Bratrein, Håvard Dahl (1981). Bosetning og bosetningskontinuitet i Karlsøy i middelalderen. Tromsø: Tromsø museum. ISBN 8290366051. 
• Bratrein, Håvard Dahl (1989). Karlsøy og Helgøy bygdebok – Folkeliv, næringsliv, samfunnsliv. I – Fra steinalder til år 1700. Hansnes: Karlsøy kommune. ISBN 8299197716. 
• Bratrein, Håvard Dahl (1990). Karlsøy og Helgøy bygdebok – Folkeliv, næringsliv, samfunnsliv. II – Fra år 1700 til 1860. Hansnes: Karlsøy kommune. ISBN 8299197724. 
• Bratrein, Håvard Dahl (1992). Karlsøy og Helgøy bygdebok – Folkeliv, næringsliv, samfunnsliv. III – Fra år 1860 til 1925. Hansnes: Karlsøy kommune. ISBN 8299197708. 
• Bratrein, Håvard Dahl (1994). Karlsøy og Helgøy bygdebok – Folkeliv, næringsliv, samfunnsliv. IV – Fra år 1925 til 1985 : registerbind. Hansnes: Karlsøy kommune. ISBN 8299197708. 

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• (no) Kommunefakta Karlsøy - Statistisk sentralbyrå
• Kommunens hjemmeside

Autoritetsdata