Kontinentalsokkel

Tverrsnitt av et kontinent i møte med havet.

  Kontinentalsoklene (turkis) vist på et verdenskart.

Kontinentalsokkelen eller kontinentsokkelen er den delen av havbunnen som tilhører en kontinentalplate. Kontinentalsokkelen ligger på 0–500 meters dyp og avsluttes ved kontinentalskråningen. Den delen av havet som ligger over kontinentalsokkelen, altså det relativt grunne området nær kysten, ned til omtrent 200 meters dybde, kalles marin neritisk sone.

Kontinentalsokkelen for en kyststat, kalles ofte bare sokkelen, består av havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som grenser til en stats landterritorium. Yttergrensene geografisk er kanten av kontinentalmarginen, dog minimum 200 nautiske mil fra kystens grunnlinjekant. Om det er mindre enn 400 nautiske mil til en nabostats grunnlinje, blir avgrensingen av sokkelen mot nabostat bestemt ved bilaterale avtaler mellom de stater det gjelder. Landene rundt Nordsjøen har delt kontinentalsokkelen ved slike avtaler, slik at yttergrensen normalt er midtlinjen mellom statenes grunnlinjekant (midtlinjeprinsippet).

Der kontinentalsokkelen ikke grenser mot andre staters territoriale krav vil kontinentalsokkelens yttergrense fastsettes geografisk av en kommisjon underlagt FNs havrettskonvensjon. Norsk kontinentalsokkel er ikke endelig geografisk definert fordi den såkalte kanten av kontinentalmarginen ikke er ferdig kartlagt i nordområdene. Kriterier for hva som faller innenfor eller utenfor grensen kan være havdyp eller at et grunnere område er sammenhengende.

Kyststaten er grunneier på kontinentalsokkelen.^{[trenger referanse]}

Norsk jurisdiksjon gjelder for virksomhet på norsk kontinentalsokkel, det finnes også tilleggslover som gjelder spesielt for sokkelen som f.eks. «Lov om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen».

Marin neritisk sone

I den marine neritiske sonen når sollys helt ned til havbunnen, noe som gjør området ideelt for fotosyntese. Området har relativt jevn temperatur, oksygennivå og salinitet og er typisk rikt på plankton, fisk, koraller og bunnlevende organismer. Vannet er ofte næringsrikt, på grunn av nærheten til land og tilførsel av næringsstoffer fra elver og lignende.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Kristine Henanger Haugen. «Ei grense for alt». I: Oljedirektoratets magasin Norsk Sokkel nr. 1. 2004 s. 4-6.
• Miljøstatus i Norge: Miljøovervåking på norsk sokkel

Autoritetsdata