Jorun Stiansen
| Jorun Stiansen |
|---|
Jorun Stiansen (født 1984) er en norsk sanger og TV-personlighet oppvokst i Vennesla. Stiansen er adoptert fra Colombia, og fødenavnet hennes var Marina Zalazar Franco.[1]
Musikkarriere
Idolseier og popkarriere (2005–2007)
Som 20-åring deltok Jorun Stiansen på audition til Idol 2004, men gikk ikke videre.[2] Året etter vant hun finalen i Idol 2005 mot Tone Damli Aaberge med 55 % av stemmene.[3] Blant de øvrige deltakerne samme sesong var Eva Weel Skram, Malin Pettersen og Alejandro Fuentes. Finalen foregikk i Oslo Spektrum 20. mai 2005, med 8 000 i publikum.[3] Sendingen hadde 1 475 000 seere, og var frem til 2011 det mest sette underholdningsprogrammet i TV 2s historie.[4]
Fem dager etter finaleseieren ble singelen med vinnerlåta «This Is the Night» gitt ut,[5] mens bidraget hennes på samlealbumet for Idol 2005 var sangen «Irresistible».[6] Sommeren 2005 deltok Stiansen på Idols sommerturné,[7] og året etter var hun med som programleder.[8]
Stiansens første soloplate, Unstable, var produsert av David Eriksen og ble utgitt på Sony i august 2005.[9] Tidligere samme år ga hun sammen med Paperboys ut tittelsporet «Unstable» som singel.[10] Singelen lå til sammen 13 uker på VG-lista Topp 20; fem av ukene på førsteplass.[11]
Etter å ha avsluttet samarbeidet med plateselskapet Sony gikk Stiansen til Universal, der hun i 2007 ga ut singelen «Sticky Hands».[12] Den lå på VG-lista i seks uker med en 6. plass som beste notering.[13]
Alle tre singlene er også inkludert på en rekke samlealbumserier som Absolute Music, McMusic, Hits for Kids og abonnementsserien Mr Music.[14]
Pause i karrieren (2008–2016)
Fra 2008 holdt Stiansen seg borte fra rampelyset i flere år og vendte tilbake til arbeid i farens sportsbutikk og som coach ved et kulturhus for barn og unge.[15][2]
Ny giv med TV-opptredener (2017–)
I 2017 signerte hun med managementbyrået Plan-B,[16][17] og har siden deltatt i ulike TV-underholdningsprogrammer.
Punkrock og nytt artistnavn (2026–)
I februar 2026 ble Jorun Stiansen annonsert til Tons of Rock samme år, der hun skal opptre under artistnavnet «Koco Franco»[18] med The Dogs som backingband.[19][20] Hun har i flere år samarbeidet med The Dogs og har fremhevet bandets gitarist Mads Martinsen som en viktig årsak til at hun vendte tilbake til musikken etter flere år utenfor bransjen.[21] Hun har blant annet vært gjestevokalist på albumet The Grief Manual (2018)[22] og singelen «This Is Not Your Fault» (2023).[23] Bandet har flere ganger vært hovednavn på Løddepønk Wakestockfestival, som Stiansen arrangerer sammen med samboeren.[24]
Annen karriere
- Stiansen har fagbrev i salg og service og jobbet i farens sportsforretning før hun satset fullt på musikkarrieren.[25]
- Sommeren 2011 var hun en av programlederne for Bingo Bingo på TV 2. Programmet hadde lave seertall og ble raskt tatt av sendeplanen.[26][27]
- Hun har utdanning som personlig trener.[2]
- Siden oppstarten i 2018 har hun vært norsk ambassadør for Postkodelotteriet.[28]
- Sammen med samboeren Egil Furre har Stiansen siden 2019 arrangert den årlige punkrockfestivalen Løddepønk Wakestockfestival.[24][29] Navnet spiller på at festivalen finner sted ved Furrebanen wakeboardpark på Løddesøl.
- Hun har stemmen til lamaen «Carol» i animasjonsfilmen GOAT – Drøm stort (Sony Pictures Animation, 2026).[30]
Deltakelse i realityshow og TV-konkurranser
- Høsten 2017 var Jorun Stiansen en av deltakerne i Skal vi danse,[17] der hun kom på fjerdeplass.
- I 2021 deltok hun i Stjernekamp på NRK, der hun også havnet på fjerdeplass.[31]
- I 2023 var hun med i den musikalske gjetteleken Hemmelige Duetter på TV 2.[32]
- I 2023 var Stiansen og Alejandro Fuentes makkere i 71° Nord Team, der de var det første laget som røk ut.[33]
- I 2024 deltok hun i andre sesong av Jaget, i par med Tshawe. De ble fanget i episode 7, og var ett av to par som røk ut den sesongen.[34]
Åpenhet om personlige temaer
Stiansen har fortalt at hun i flere år holdt seg borte fra rampelyset på grunn av angstplager.[35][36][37]
Hun er frivillig barnløs og startet i 2024 podcasten Barnefri, der hun samtaler med gjester som har tatt samme valg.[38][39][40]
Som adoptert fra Colombia har hun engasjert seg i adopsjonsdebatten med et ønske om å belyse også positive historier.[41] Hun har aldri møtt sin biologiske familie.[1]
Utmerkelser
- 2005: Årets dialektpris fra Mållagene på Agder[42]
- 2023: Kulturprisen fra Vennesla kommune[43]
Diskografi
Soloalbum
- 2005: Unstable (RCA/Sony Music Entertainment)
Singler
- 2005: «This Is The Night» (RCA, 19 Recordings, Sony Music Entertainment)
- 2005: «Unstable» med rapduoen Paperboys (RCA/Sony Music Entertainment)
- 2007: «Sticky Hands» (Polydor/Universal)
Medvirker på
- 2005: Idol 2005 – med låta «Irresistible» (Sony Music Entertainment)
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Østbø, Stein (14. oktober 2017). «Jorun Stiansen har aldri møtt sine fem biologiske søsken». VG (på norsk). Besøkt 2. september 2025.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Nilssen, Sondre Lindhagen (25. februar 2019). «- Jeg er ei mørk kruttønne på 1.59». Sørnett (på norsk). Besøkt 28. februar 2026. «[…] i 2004, prøvde hun seg på en audition for Idol, men kom ikke videre. Lite visste dommerne at de sendte hjem hun som skulle bli vinneren året etter. […] hjalp til med G-Sport og jobbet på et kulturhus for barn og unge. […] Etter hvert tok hun også utdanning som personlig trener.»
- ↑ 3,0 3,1 NRK (21. mai 2005). «Jorun ble årets Idol». NRK. Besøkt 28. februar 2026. «Med 55 prosent av stemmene gikk forhåndsfavoritten Jorun Stiansen (21) fra Vennesla helt til topps under årets Idol-finale i Oslo Spektrum. […] Med drøyt 8.000 besatte seter var hovedstadens storstue utsolgt […]»
- ↑ «Tone Damli Aaberge blir «Idol»-dommer». TV 2. 18. august 2012. Besøkt 18. august 2012. ««Idol»-finalen mellom Tone Damli og Jorun Stiansen i 2005 er det mest sette underholdningsprogrammet i TV 2s historie med 1.475.000 seere.»
- ↑ «Jorun Stiansen – This is the night». Discogs. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ «Idol 2005». Discogs. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Anne Martha Gjerpe Bekkedal (3. august 2005). «Hemmelighetsfulle idoler». Side 2. Besøkt 28. februar 2026. «80 000 har sett Jorun Stiansen, Tone Damli Aaberge, Cindy Hovde, Eva Weel Skram, Alejandro Fuentes og Christian Stenseng stå på scenen under årets sommerturné.»
- ↑ Birkeland, Monika (27. mai 2006). «Jorun Stiansen skal lede sommerens Idol-turné». fvn.no. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ «Jorun Stiansen: «Unstable»». VG (på norsk). 27. august 2005. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ HELENE A. AASEN (22. juli 2005). «Eksklusivt popsamarbeid». www.bt.no. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Jon Arnesen (23. oktober 2008). «Jorun Stiansen og Universal Music avslutter samarbeidet - Farojournalen». Farojournalen. Faro Publishing as. Arkivert fra originalen 2. februar 2009. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Gisle Stokland (24. oktober 2008). «Nytt brudd for Jorun Stiansen». Side2. Besøkt 28. februar 2026. «Deretter pakket den norsk-kolombianske artisten sakene og gikk til store Universal, hvor hun i fjor ga ut «Sticky Hands».»
- ↑ «Sticky Hands». VG-lista. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ «Jorun Stiansen – Appearances». Discogs (på English). Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Johansen, Øystein David (2. september 2017). «Jorun Stiansen (33) tilbake: – Håper jeg aldri blir voksen». VG (på norsk). Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ «Jorun Stiansen En energisk og sjarmerende profil til kommersielle oppdrag». Plan B. Besøkt 2. september 2025.
- ↑ 17,0 17,1 «Dette skal Jorun Stiansen gjøre nå». TV 2. 10. november 2017. Besøkt 2. september 2025.
- ↑ «Koko Franco, fredag». www.tonsofrock.no. Besøkt 27. februar 2026. «Band har hun tydeligvis fått seg og Koco Franco er navnet. [...] Å stå på scenen med et punkband i ryggen har vært en drøm for meg i mange år. Endelig skjer det! – Jorun Stiansen»
- ↑ NTB (27. februar 2026). «Jorun Stiansen klar for Tons of Rock med punkrock: – En drøm i mange år». www.aftenposten.no. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ NRK (27. februar 2026). «Jorun Stiansen klar for Tons of Rock med punkrock: – En drøm i mange år». NRK. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Loven, Signe (24. juni 2021). «(+) Konserten i Arendal ga Jorun musikk-gleden tilbake». agderposten.no. Besøkt 28. februar 2026. «– Jeg ble kjent med Mads Martinsen fra The Dogs og vi har gjort litt musikk sammen de siste årene. Han har vært en enorm pådriver og oppmuntrer for å få meg tilbake til musikken.»
- ↑ Ida Maria Zaborowski (3. januar 2018). «The Dogs | The Grief Manual». NORWAY ROCK MAGAZINE. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ «The Dogs feirer suksessturné med singleslipp» (pressemelding). Sony Music Entertainment Norway. MyNewsdesk. 6. november 2023. «[...] og i forbindelse med disse konsertene gir The Dogs ut en duett med Jorun Stiansen.»
- ↑ 24,0 24,1 Frode Risberg Johansen (9. februar 2019). «Løddepønk Wakestockfestival 2019». Arendal sin musikk, utelivshistorie og litt til. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Kjøllesdal, Bente (29. august 2021). «Då eg var 20: Jorun Stiansen dreiv G-sport i Vennesla og melde seg på Idol». Framtida (på norsk nynorsk). Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Ighanian, Catherine Gonsholt; Wergeland, Atle Jørstad; Husby, Marcus (8. januar 2013). «Jorun Stiansen om den tunge tiden: - Fryktelig følelse». VG. Besøkt 28. februar 2026. «TV-programmet «Bingo Bingo» i 2011, hvor Stiansen skulle gjøre comeback som programleder, ble tatt av lufta på grunn av lunken seerinteresse.»
- ↑ Ringnes, Isabelle; Lunder, Martine (22. juli 2011). «Nok er nok for TV 2: Vraker «Bingo Bingo»». VG (på norsk). Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Skullerud, Marianne Stene, Lina Maria (11. februar 2024). «Først vant hun 200.000 kroner i Lotto, så banka Jorun Stiansen på døra». Agderposten. Besøkt 28. februar 2026. «Artist Jorun Stiansen er opprinnelig fra Vennesla, men bor i Grimstad. Hun har vært ambassadør for Postkodelotteriet siden 2018 […]»
- ↑ «Løddepønk Wakestockfestival». Løddepønk (på English). Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Myre, Helene (13. februar 2026). «Har stemmen i ny storfilm». Agderposten. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Skifjeld, Anne (16. oktober 2021). «Jorun Stiansen er ute av Stjernekamp». NRK. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ AS, TV 2 (26. februar 2023). «Gjenforent på den samme scenen etter 18 år: - Begynte å grine». TV 2. Besøkt 2. september 2025.
- ↑ Haglund, Philip (5. mars 2023). «Ute av «71 grader nord – team»: – Sinnssykt surt». Nettavisen (på norsk). Besøkt 2. september 2025.
- ↑ Bergersen, Ida (22. september 2024). «- Har aldri kjent på en sånn frykt før». KK. Besøkt 2. september 2025.
- ↑ Pettersen, Jørn; Møller-Hansen (foto), Janne (11. september 2021). ««Stjernekamp»-aktuelle Jorun Stiansen og kjæresten: – Vi er ganske utradisjonelle av oss». VG (på norsk). Besøkt 2. september 2025. ««Stjernekamp»-deltager Jorun Stiansen (37) slet med angst i årevis. […] det er jo ikke bare å skru av 15 år med vanskelige følelser i løpet av tre uker.»
- ↑ Haugan, Malin H. (22. mai 2022). «- Vil fortelle alt». Dagbladet. Besøkt 28. februar 2026. «I fjor åpnet Jorun Stiansen (38) for første gang opp om angsten som preget henne i lang tid etter «Idol»-seieren i 2005.»
- ↑ Strand, Marit Elisabeth (11. august 2025). «(+) – Jeg gikk rett på trynet og var i kjelleren noen år». fvn.no. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Johansen, Martine; Johansen, Martine (14. november 2019). «Derfor vil hun aldri ha barn». Dagbladet. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Kolstad, Tom Nicolai (26. mai 2024). «Stor respons på barnefri-podkast: – Vi må heie på hverandre». NRK. Besøkt 2. september 2025.
- ↑ Franck, Cecilie (6. juni 2024). «Føler skyld etter barnevalg: – Følt at jeg skuffer dem». Nettavisen (på norsk). Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Privat, Foto: (11. mai 2025). «Jeg savner å lese om alt som er bra med adopsjon!». www.aftenposten.no. Besøkt 2. september 2025.
- ↑ NRK (24. oktober 2005). «Dialektpris til Jorun Stiansen». NRK. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Uleberg, Odd Inge. «Kulturprisen 2023 til Jorun Stiansen - Vennesla kommune». www.vennesla.kommune.no. Besøkt 28. februar 2026.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata