Sørsiden (Hønefoss)
| Land |  Norge | ||
|---|---|---|---|
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Ringerike | ||
| By | Hønefoss | ||
| Område | bydel | ||
Sørsiden, Sørsia eller Hønefoss syd er en naturlig bydel i Hønefoss som opprinnelig tilhørte Kvernbergsunds-Ødegaarden (gnr. 45 i tidligere Norderhov herredskommune). Bydelen kan best defineres som den tangen som dannes der elva svinger (meander) mellom Hønefoss bru i nord og Kvernbergsund bru i sør. I dag er Sørsida også synonym med sentrum av byen, selv om dette ikke kan hevdes å dekke mer en vel tredjeparten av nevnte område. De to andre tredjepartene består av Løkka og Schjong. Schjong ble imidlertid først inkludert i bykommunen fra og med 1. juli 1938.
Sørsia vokser fram
Etter at Hønefoss kirke sto ferdig på sørsia av elva i 1862 og flere bybranner hadde herjet i den opprinnelige trehusbebyggelsen på Nordsiden av byen, skjøt utbyggingen fart sør for Hønefossen (Begnaelva) fra 1870-åra og framover. I dag er Sørsia langt den viktigste og største av de to områdene, som forbindes via Hønefoss bru.
Sentrum
Søndre torv er i dag byens naturlige sentrum, fra hvor det utløper fem gater. Dette er Storgata mot sør, St. Olavs gate mot vest, Stabells gate mot nordvest, Fossveien mot nordøst, og Kirkegata mot øst. Selve torvet preges av murbygninger bygget i tidsrommet etter år 1900, og det finnes fortsatt rester av den gamle trehusbebyggelsen på torvet og i et par andre gater knyttet til torvet. De fleste trehusene er restaurerte og godt bevarte. Stabells gate, som fører opp til Hønefoss stasjon, er kjent for sine forretningsbygg i jugendstil.
I dag er torvet sentralt i byens gågatesystemet, som inkluderer hele torvet og den første delen av gatene som går ut fra dette, bortsett fra i Kirkegata. Tidligere fantes det en rundkjøring midt på torvet, men denne forsvant da gågatesystemet ble innført. Rundkjøringen ble imidlertid benyttet i kjøreopplæringen av såvel ringerikinger, som drammensere og osloborgere. Den var unik på Østlandet i sin tidlige tid. Torvet omkranses ellers av små butikker, caféer, puber og banker.
Et steinkast fra Søndre torv finnes byens største kjøpesenter, Kuben Hønefoss (det tidligere Hønefoss Senteret), som i løpet av 2008 vil ha omkring 65 butikker, etter en større utbygging. I sørenden av bybrua finnes dessuten Ringerike Stormarked, som var byens første virkelige kjøpesenter. Også rutebilstasjonen og taxisentralen er lokalisert til dette området, som dessuten har et par hoteller og flere restauranter og puber. Også gamle ærverdig Hønefoss hjelpefengsel, som ble fredet i 2002 og nå brukes til langt hyggeligere begivenheter, befinner seg på sørsiden av byen, ikke langt fra Ringerike videregående skole. På Sørsia finnes dessuten byens største parkanlegg; Søndre park.
Bybrannene
Den var også en større brann på Nordsiden i mai 1845, altså før Hønefoss fikk bystatus, det er ukjent hvilke bygninger som gikk med.[1] Byen har hatt eget brannvesen siden 1856.[2] Det kom i stand etter den store bybrannen som startet i proprietær Erik Tandbergs gård på Nordsida i 15-tiden den 23. mai i 1854.[2] Tjue bygninger ble lagt i aske, og bare ni av disse var delvis forsikret.[2] 26 familier ble husløse og pengeløse, siden alt de eide gikk med i brannen.
I halv sekstiden om kvelden den 12. august 1878 brøt det ut en ny storbrann i nr. 98 på Nordsida.[2] Denne gangen trodde man det var ei limpotte som hadde tatt fyr hos snekker Løkken.[2] Til tross for stor hjelp fra mange ble seksten bygninger lagt fullstendig i aske, to var delvis brent og sju andre gårder ble mer eller mindre skadd.[2] Ni mennesker ble dessuten skadd i brannen. Etter dette branntilfellet ble det bestemt at byen for ettertiden skulle utvikles på sørsiden av elva. Begrepene Nordsia og Sørsia kan derfor sies å stamme fra denne tiden.
Fotogalleri
-
-
Søndre torv sett mot Fossveien -
Storgata sett fra Søndre torv -
Hønefoss hjelpefengsel i Storgata -
-
-
Utsyn mot Sørsia fra Vesterntangen -
-
-
-
-
Flomsteinen ved Kvernbergsund bru -
Tidligere Hønefoss kirke (tapt i brann) -
Nye Hønefoss kirke
.jpg)
Gamle kart
-
Buskerud amts kart over Hønefoss, 1880 -
N. S. Krums kart over Hønefoss, 1888 -
N. S. Krums kart over Hønefoss, 1899
.jpg)
Se også
- Gater i Hønefoss
- Kvernbergsunds-Ødegaarden, som opprinnelig eide all grunn på sørsiden av elva
Veibruer
Viktige gater
- Fossveien
- Kirkegata
- Kongens gate (gjennomkjøring)
- Norderhovsgata
- St. Olavs gate
- Stabells gate
- Storgata
Viktige steder
- Fossetorvet
- Hønefoss idrettspark
- Hønefoss kirke
- Hønefoss tinghus
- Hønefoss stasjon (tog)
- Hønefoss sentrum stopp (buss)
- Ringerike krematorium
- Ringerike videregående skole
- Søndre park
- Søndre torv
Viktige bygårder og bygg
- Arcaden
- Bryggerigården
- Hønefoss hjelpefengsel
- Kuben Hønefoss (byens kjøpesenter)
- Samfunnshuset
- Sentrumskvartalet
- Thistedgården
- Thoresengården
Hoteller
Hoteller i nær tilknytning til torvet.
Annet
Litteratur
- Hønefoss: Byens Historie 1814–1914. [Hønefoss]: Hønefoss kommune. 1915.
- Drange, Sverre (2001). Hus og historie i Hønefoss. [Hønefoss]: Hønefoss byjubileum. ISBN 8299618215.
Referanser
- ↑ Redaktøren (1963) Pottemakeriet i Hønefoss. Heftet Ringerike, 1963, s. 31. Besøkt 2022-08-17
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Iver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden, red. (1915). Hønefoss – Byens historie. Hønefoss kommune. s. 300–307.