Waldemar Hansteen

Albert Waldemar Hansteen (født 25. mai 1857 i Kristiania, død 4. mai 1921) var en norsk arkitekt.^[1]

Han gikk ved Nissens Latin- og Realskole og ved arkitekt von Hannos tegneskole før han praktiserte 1877–1879. Sammen med blant andre Torolf Prytz studerte Hansteen 1879–1881 ved den polytekniske skolen i Hannover, der han var elev av Conrad Wilhelm Hase. Fra 1881 var han tilbake i Kristiania og ble i tre år, før han i 1884 flyttet til Skien og etablerte kontor på kanalbryggen sammen med A.F. Bugge og Sjøstedt. Han underviste ved tekniske skoler begge steder, fra 1890 til 1918 som overlærer i husbygging ved Kristiania tekniske skole.^[2]

I 1883 ble han valgt til å lede gjenoppbyggingen av Gol stavkirke etter at denne ble flyttet fra Hallingdal til Norsk folkemuseum i Kristiania.

Waldemar var sønn av høyesterettsassessor Christopher Hansteen (1822–1912) og Lagertha Cecilia Wulfsberg (1820–1897). Han giftet seg i 1888 med Elisabeth Cathrine Scheel (1867–1908). Sønnen Valdemar Scheel Hansteen (1897) ble også arkitekt.

Se forøvrig Hansteen (slekt)

Bygninger

Solvorn kirke i Luster, 1883
Gol stavkirke 1883–84
Porsgrund Porselænsfabrikk 1886
Skien brannstasjon, 1887
Skiensfjordens Creditbank, 1887–88
Skiens Sparebank, 1887–91
Grubbe Terrasse, Skien
Gamle Skien kretsfengsel, 1891
Norges bygning (en stavkirke) på World's Columbian Exposition (Verdensutstillingen) i Chicago, 1893. Satt opp av M. Thams & Co. Sto tidligere i Little Norway, Wisconsin, nå er den flyttet tilbake til sitt opprinnelsessted, Orkanger.
Norges Vel sitt landbruksmuseum, 1894
Thomas Heftyes gate 23, 1895
Tostrupgården reist 1896–98. Med arkitektene Christian Fürst og Torolf Prytz
Centralbanken for Norge hovedkontor, 1912–22, fullført av Henrik Bull etter Hansteens død i 1921
Kirkegata 14–16–18, bankbygg 1915–21, med Henrik Bull
Tollbugata 20, 1905