Even Hammer
| Even Hammer |
|---|
Even Hammer (født 1. juli 1732 i Ringsaker, død 22. februar 1800) var en norsk amtmann som fremmet fysiokratisme i de tjuesju år han ledet Romsdals amt.[1]
Han var sønn av Ole Hannibalsen Hammer (død 1744), sogneprest i Nes i Ringsaker, og Ellen Evensdatter Meldal (død 1766). I 1752 ble han student fra Christiania katedralskole, hvor han siden var lærer 1756–68. Som lærer tok han i 1758 magistergraden. I 1768 reiste han på egen bekostning utenlands og studerte ved universitetene i Oxford, Cambridge, Leiden, Göttingen og Paris, hvor han skaffet seg gode språkkunnskaper.
Han skrev et skrift, «Philonorvagi velmente Tanker», som sies å ha banet veien for ham til en bane som statstjenestemann, gjennom forbindelse med Johann Friedrich Struensee. I dette skriftet fremholder han blant annet Norges krav på et eget universitet. I 1771 ble han sekretær i norske Kammers 1. byrå, i januar 1773 renteskriver i søndenfjelske renteskriverkontor, og alt i august samme år amtmann i Romsdals amt. I denne stillingen bodde han ved Molde helt til han døde i 1800.
I 1777 hadde han fått tittel av justisråd, i 1781 av etatsråd, og han var medlem av Videnskabernes Selskab i Throndhjem samt det nordiske selskab i London. Han ble ansett som en meget dyktig embetsmann, og gjorde seg berømt bl. a. ved å utvirke et reskript av 26. juli 1781 om fisketilvirkningen i Romsdals amt, samt ved stiftelsen i 1776 av Det romsdalske praktiske Landhusholdningsselskab, og en understøttelseskasse for omkomne sjøfolks etterlatte.
Verker
- Even Hammer (1771). Philonorvagi velmeente Tanker til veltænkende Medborgere. [s.n.]
Referanser
- ↑ Arne Apelseth, Even Hammer i Norsk Biografisk Leksikon.