Josephus Markus Kahn

Josephus Markus Kahn

Josef Kahn (1839–1915) var en østerriksk katolsk biskop av Gurk i Østerrike-Ungarn.

Liv og virke

Bakgrunn

Josef Kahn ble født i 1839 av fromme bønder i Mölltal-dalen. En eldre bror ble også prest og sogneprest i hjembyen sin. Hans nevø var politikeren Franz Kahn. Moren døde tidlig, og Josef ble oppdratt av sin bestemor. Han gikk på ungdomsskolen i Klagenfurt og tjente til livets opphold ved å tjene som altergutt og sette opp kjegler. Deretter tilbrakte han et år ved benediktinergymnasiet i St. Paul im Lavanttal. Som elev ved Graz gutteseminar fra 1853 til 1860 gikk han på det første statlige gymnas i Graz og begynte deretter på Graz presteseminar.

Prest

Den 19. juli 1863 ble han ordinert til prest i Graz domkirke av biskopen av Seckau, Ottokar Maria von Attems. I 1864 ble han kapellan i Weiz, og et år senere tjenestegjorde han som studieprefekt ved seminaret. I 1871 tok han en doktorgrad i teologi i Graz og arbeidet deretter som religionslærer. I 1882 utnevnte biskop Johann Baptist Zwerger ham til rektor ved Graz gutteseminar. Zwerger utnevnte ham til fullverdig konsistorieråd, og i 1883 tildelte keiseren ham kanonikatet ved Graz domkirke.

Biskop av Gurk

Den 10. februar 1887 utnevnte keiser Franz Joseph I Josef Kahn til biskop av Gurk. Den 19. mars (navnedagen hans) mottok han bispeordinasjonen fra erkebiskopen av Salzburg, Franz Albert Eder. De medkonsekrerende var fyrstbiskop Johann Baptist Zwerger av Seckau og hjelpebiskop Johannes Evangelist Haller av Salzburg. Han ble tronsatt i Klagenfurt domkirke den 27. mars 1887.

Biskopen var populær i befolkningen og motarbeidet de antiklerikale og liberale tendensene fra andre halvdel av 1800-tallet, som var spesielt uttalte i Kärnten, ved å grunnlegge blant annet et forlag, flere katolske dagsaviser og en bokklubb. For å motvirke mangelen på prester, fremmet han etableringen av gutteseminaret Marianum. I løpet av sin bispetid la han også til rette for etableringen av en rekke institusjoner og religiøse ordener, blant annet Olivvetanerordenen i Tanzenberg slott.

I 1901 oppsto det en tvist mellom biskopen og byen Klagenfurt om innvielsen av Klagenfurts nye sentralkirkegård i Annabichl, som byen hadde til hensikt å være et tverrkirkelig gravsted. Biskopen nektet innvielsen i fem år. Liberale kretser prøvde allerede å tvinge frem biskopens abdikasjon. I 1906 hadde biskopen en ulykke da hestene i vognen hans vek, og fra da av led han av hukommelsestap, mindre hjerneslag og forverret syn. I tillegg ble biskopens økonomiske ruin forårsaket av konkurs i papirfabrikken han personlig eide i Pöckstein. Kahns forretningsinvesteringer, ledsaget av økonomiske uregelmessigheter, sammen med hans dårlige helse, bidro sannsynligvis til hans abdikasjon.

På anmodning fra delstatsregjeringen i Kärnten besøkte erkebiskopen av Salzburg Klagenfurt to ganger for å overtale biskopen til å abdisere. Den 24. oktober 1910 tilbød pave Pius X ham valget mellom enten å abdisere eller å bli fjernet fra embetet. Den 28. oktober abdiserte så biskopen, og trakk seg tilbake, fullstendig pengeløs, til Olivetanerklosteret i Tanzenberg. thumb|Biskop Kahns gravkammer

Død

Et andre slag i 1913 gjorde Kahn lam på den ene siden, og nok et hardt slag rammet ham li 1915. Hans andre etterfølger, Adam Hefter, som hadde blitt tronsatt dagen før i Klagenfurt, kom til Tanzenberg for å utføre de siste riter. Den 15. februar 1915 døde biskop Kahn. Han ble gravlagt i klosterkrypten nedenfor Tanzenberg kloster.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1943
• Kardinal Giovanni Battista Caprara Montecuccoli (1733-1810) *1766
• Biskop Dionys von Rost (1716-1793) *1777
• Biskop Karl Franz von Lodron (1878-1828) *1792
• Biskop Bernhard Galura (1764-1856) *1820
• Biskop Johann Nepomuk von Tschiderer zu Gleitheim (1777-1860) *1832
• Kardinal Friedrich Johann Joseph Cölestin von Schwarzenberg (1809-1885) *1836
• Erkebiskop Franz Albert Eder (1818-1890) *1876
• Biskop Josephus Markus Kahn (1839-1915) *1853

Litteratur

• Johann Unterluggauer: Bischof „Deo Gratias“. Kahns Leben und Werk. Carinthia, Klagenfurt 1952.
• «Kahn Josef». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 3, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1965, s. 175.
• Jakob Obersteiner: Die Bischöfe von Gurk. 1824–1979 (= Aus Forschung und Kunst. 22, ISSN 0067-0642). Verlag des Geschichtsvereins für Kärnten, Klagenfurt 1980.
• Alexander Appenroth: Bischof Kahn und das Apostolat des gedruckten Wortes. Zur Geschichte des deutschsprachigen katholischen Pressewesens in Kärnten ; St. Josef-Verein, Druck- und Verlagshaus Carinthia, St. Josef-Bücherbruderschaft. Carinthia, Klagenfurt 1991, ISBN 3-85378-362-7.

Referanser

Autoritetsdata