Selma Therese Lyng

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 17. mar. 2023 kl. 11:45 av nb>InternetArchiveBot (Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Selma Therese Lyng

Selma Therese Lyng (født i 1972) er en norsk sosiolog, og er forsker II ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslomet – storbyuniversitetet.[1]

Lyngs forskning har særlig befattet seg med likestilling i arbeidslivet, skolelevers psykososiale miljø, mobbing og krenkelser i skolen, samt skoleutvikling.

Utdanning og yrkeskarriere

Lyng har hovedfag (2002) og ph.d.-grad (2017) i sosiologi, begge fra Universitetet i Oslo. Hovedoppgaven dannet grunnlaget for boken Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen, som ble utgitt i 2004.[2][3] Doktoravhandlingen hadde tittelen Fra likestilt til nytradisjonell. En prosessorientert studie av arbeid-familietilpasninger blant norske foreldre i konkurranseintensive karrierejobber, og ble publisert i 2017.[4]

Lyng har vært tilsatt ved Arbeidsforskningsinstituttet siden 2003.[5]

Vitenskapelige publikasjoner

Et utvalg av Lyngs vitenskapelige publikasjoner:

  • Lyng, Selma Therese; Hagen, Aina Landsverk (2019). Barn og unges deltakelse i forskning: Muligheter og utfordringer. Norsk sosiologisk tidsskrift. Vol. 3.[6]
  • Saltkjel, Therese; Tøge, Anne Grete; Malmberg-Heimonen, Ira; Borg, Elin; Lyng, Selma Therese; Wittrock, Christian; Pålshaugen, Øyvind; Fossestøl, Knut; Christensen, Hanne; Lund, Torbjørn (2018). Research protocol: A cluster-randomised study evaluating the effects of a model for improving inter-professional collaboration in Norwegian primary schools. International Journal of Educational Research. Vol. 91.[7]
  • Lyng, Selma Therese (2018). The social production of bullying: Expanding the repertoire of approaches to group dynamics. Children & society. Vol. 32.[8]
  • Eriksen, Ingunn Marie; Lyng, Selma Therese (2018). Elevenes psykososiale miljø: Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet. ISBN 9788245021912. 139 s. Fagbokforlaget.[9]
  • Eriksen, Ingunn Marie; Lyng, Selma Therese (2018). Relational aggression among boys: blind spots and hidden dramas. Gender and Education. Vol. 30.[10]
  • Halrynjo, Sigtona; Lyng, Selma Therese (2017). Fathers' Parental leave and Work-Family Division in Norwegian Elite Professions. Liebig, Brigitte; Oechsle, Mechtild (Red.). Fathers in work organizations : inequalities and capabilities, rationalities and politics. Kapittel. s. 61-82. Verlag Barbara Budrich.[11]
  • Lyng, Selma Therese; Stefansen, Kari (2016). Godt nok foreldreskap? Arbeid-familie-tilpasninger blant mødre og fedre i konkurranseintensive karrierejobber. Halrynjo, Sigtona; Teigen, Mari (Red.). Ulik likestilling i arbeidslivet. Kapittel 9. s. 179-199. Gyldendal Akademisk.[12]
  • Halrynjo, Sigtona; Lyng, Selma Therese (2013). Fedrepermisjon i karriereyrker. Brandth, Berit; Kvande, Elin (Red.). Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. Kapittel 15. s. 222-237. Universitetsforlaget.[13]
  • Halrynjo, Sigtona; Lyng, Selma Therese (2010). Sluttreplikk til Ragnhild Steen Jensen. Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol. 51.[14]
  • Halrynjo, Sigtona; Lyng, Selma Therese (2010). Fars forkjørsrett - mors vikeplikt? Karriere, kjønn og omsorgsansvar i eliteprofesjoner. Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol. 51.[15]
  • Lyng, Selma Therese (2010). "Mothered" and othered: (In)visibility of care responsibility and gender in processes of excluding women from high commitment professions. Simpson, Ruth; Lewis, Patricia (Red.). Revealing and Concealing Gender. Section 1. s. 76-99. Palgrave Macmillan.[16]
  • Lyng, Selma Therese (2009). Is There More to "Antischoolishness" than Masculinity? On Multiple Student Styles, Gender, and Educational Self-Exclusion in Secondary School. Men and Masculinities. Vol. 11.[17]
  • Halrynjo, Sigtona; Lyng, Selma Therese (2009). Preferences, Constraints or Schemas of Devotion? Exploring Norwegian mothers' withdrawals from high-commitment careers. British Journal of Sociology. Vol. 60.[18]
  • Lyng, Selma Therese (2004). Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen. ISBN 82-15-00597-7. 215 s. Universitetsforlaget.
  • Lyng, Selma Therese; Åsgren, Gunn-Elin (2004). Den nye grunnskolelæreren og elevene hennes. Relasjonsmestrere. Om kunnskapsarbeid i det nye arbeidslivet. Kapittel. s. 76-84. Gyldendal Akademisk.
  • Lyng, Selma Therese (2004). "- men alligavel er det ikkje gildt"? Dilemmaer i ungdomsskolens prosjektarbeid. Imsen, Gunn (Red.). Det ustyrlige klasserommet. Kapittel. s. 21-49. Universitetsforlaget.[19]

Referanser

  1. ↑ «Selma Therese Lyng». www.oslomet.no (på norsk). Besøkt 30. august 2020. 
  2. ↑ «Kandidater 2002 - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS)». www.sv.uio.no (på norsk). Besøkt 30. august 2020. 
  3. ↑ «Gjennomført». Kilden. Besøkt 30. august 2020. 
  4. ↑ Lyng, Selma Therese (2017). «Fra likestilt til nytradisjonell. En prosessorientert studie av arbeid-familietilpasninger blant norske foreldre i konkurranseintensive karrierejobber» (på norsk). Besøkt 30. august 2020. 
  5. ↑ ORCID. «Selma Therese Lyng (0000-0001-9683-3071)». orcid.org (på English). Besøkt 30. august 2020. 
  6. ↑ Hagen, Aina Landsverk; Lyng, Selma Therese (2019). «Barn og unges deltakelse i forskning: Muligheter og utfordringer». Norsk sosiologisk tidsskrift. 01 (på norsk). 3: 6–12. ISSN 2535-2512. doi:10.18261/issn.2535-2512-2019-01-01. Besøkt 30. august 2020. 
  7. ↑ Saltkjel, Therese; Tøge, Anne Grete; Malmberg-Heimonen, Ira; Borg, Elin; Lyng, Selma Therese; Wittrock, Christian; Pålshaugen, Øyvind; Fossestøl, Knut; Christensen, Hanne (1. januar 2018). «Research protocol: A cluster-randomised study evaluating the effects of a model for improving inter-professional collaboration in Norwegian primary schools». International Journal of Educational Research (på English). 91: 41–48. ISSN 0883-0355. doi:10.1016/j.ijer.2018.07.001. Besøkt 30. august 2020. 
  8. ↑ Lyng, Selma Therese (2018). «The Social Production of Bullying: Expanding the Repertoire of Approaches to Group Dynamics». Children & Society. 6 (på English). 32: 492–502. ISSN 1099-0860. doi:10.1111/chso.12281. Besøkt 30. august 2020. 
  9. ↑ «Elevenes psykososiale miljø (Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet) | Ingunn Marie Eriksen mfl.». Fagbokforlaget.no. Besøkt 30. august 2020. 
  10. ↑ Eriksen, Ingunn Marie; Lyng, Selma Therese (3. august 2016). «Relational aggression among boys: blind spots and hidden dramas». Gender and Education (på English). ISSN 0954-0253. Besøkt 30. august 2020. 
  11. ↑ Liebig, Brigitte; Oechsle, Mechtild (24. april 2017). Fathers in Work Organizations : Inequalities and Capabilities, Rationalities and Politics (på engelsk). Verlag Barbara Budrich. 
  12. ↑ «Ulik likestilling i arbeidslivet». www.gyldendal.no. Arkivert fra originalen 9. august 2020. Besøkt 30. august 2020. 
  13. ↑ «Fedrekvoten». www.universitetsforlaget.no. Arkivert fra originalen 1. oktober 2020. Besøkt 30. august 2020. 
  14. ↑ Halrynjo, Sigtona; Lyng, Selma Therese (2010). «Sluttreplikk til Ragnhild Steen Jensen». Tidsskrift for samfunnsforskning. 04 (på norsk). 51: 581–588. ISSN 1504-291X. Besøkt 30. august 2020. 
  15. ↑ Halrynjo, Sigtona; Lyng, Selma Therese (2010). «Fars forkjørsrett – mors vikeplikt? Karriere, kjønn og omsorgsansvar i eliteprofesjoner». Tidsskrift for samfunnsforskning. 02 (på norsk). 51: 249–280. ISSN 1504-291X. Besøkt 30. august 2020. 
  16. ↑ Lewis, P.; Simpson, R., red. (2010). Revealing and Concealing Gender: Issues of Visibility in Organizations (på English). Palgrave Macmillan UK. ISBN 978-0-230-21211-4. 
  17. ↑ Lyng, Selma Therese (1. juni 2009). «Is There More to “Antischoolishness” than Masculinity?: On Multiple Student Styles, Gender, and Educational Self-Exclusion in Secondary School». Men and Masculinities. 4 (på English). 11: 462–487. ISSN 1097-184X. doi:10.1177/1097184X06298780. Besøkt 30. august 2020. 
  18. ↑ Halrynjo, Sigtona; Lyng, Selma Therese (Juni 2009). «Preferences, constraints or schemas of devotion?Exploring Norwegian mothers’ withdrawals from high-commitment careers.». The British Journal of Sociology. 60 (2). 
  19. ↑ «Det ustyrlige klasserommet. 9788215004433. Heftet - 2004 | Akademika.no». www.akademika.no. Besøkt 30. august 2020. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Selma_Therese_Lyng&oldid=693594»