Corpus juris civilis
Corpus juris civilis (latin («samling av sivilrettslige lover»),[1] også kjent som Justinians lov, er en samling grunnleggende rettsvitenskapelige lovverk utgitt mellom 529 og 534 på oppdrag av den østromerske keiser Justinian I den store. Lovsamlingen, som ble ledet av Tribonianus, tjenestemann ved Justinians hoff og professor ved universitetet i Konstantinopel, besto av tre deler: Digesta («Samling»), Institutiones («Innretning, undervisning»)og Codex («Lover»). Senere ble det lagt til en fjerde del, Novellæ Constitutiones («Nye lover»).
Det var en av de største lovverk til da,[2] og Corpus juris civilis ble senere grunnlaget for den romerske lovens opprettelse på nytt i middelalderen, noe som deretter ble grunnlaget for i prinsippet alle sivilrettslige lovgivninger siden. Lovsamlingen fikk også stor betydning for kirkeretten gjennom formuleringen ecclesia vivit lege romana, «kirken virker gjennom romersk lov».[3][4]
Referanser
- ↑ «Corpus Juris Civilis», Dictionary.com
- ↑ «Keiser Justinian, Theodorian og Corpus Juris Civilis» Arkivert 1. juli 2017 hos Wayback Machine., Paragraf 1
- ↑ «Ecclesia vivit lege Romana» Arkivert 4. august 2016 hos Wayback Machine., Rechtslexikon
- ↑ Brundage, James A. (2008): The Medieval Origins of the Legal Profession: Canonists, Civilians, and Courts, University of Chicago Press, s. 155
Eksterne lenker
Latinske tekster
Corpus Iuris Civilis fullstendig
- Corpus Iuris Civilis, utgaven til Mommsen & Krueger; reprodusert fotografisk
- Corpus Iuris Civilis, utgaven til Lion, Hugues de la Porte, 1558-1560: reprodusert fotografisk
Engelsk oversettelse
Corpus Iuris Civilis fullstendig
- The Civil Law, engelsk oversettelse (fra latisnek utgaver eldre enn den til Mommsen & Krueger) av S.P. Scott, 1932; digitalisert - også tilgjengelig her