Per Fugelli

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Fugelli

Per Fugelli (1943–2017) var en norsk lege og spesialist i allmennmedisin og sosialmedisin. Fugelli arbeidet for en humanistisk tilnærming til helse- og sosialpolitikken. Han var kritisk til den naturvitenskapelige slagsiden som han mente legeutdanningen hadde fått. Han utga en rekke bøker og var aktiv i offentlig debatt. Han hadde stillingen som professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo.

Karriere

Fugelli ble cand.med. ved Universitetet i Oslo (UiO) i 1969 og dr.med. samme sted i 1978 med avhandlingen Helsetilstand, helsetjeneste og legemiddelforbruk på Værøy og Røst.[1][2]

Han innledet yrkeskarrieren som turnuslege på Værøy og Røst (1969–1970) og var der i ytterligere 2,5 år som distriktslege. I 1974 ble han stipendiat ved UiO og fra 1977 til 1980 var han ansatt som distriktslege i Porsanger.[3][4] Erfaringene fra årene på Værøy og Røst ble formgivende for ham, og i 1977 ga han ut boka Doktor på Værøy og Røst. Året etter utga han Helsetilstand og helsetjeneste på Værøy og Røst. De to utgivelsene dannet utgangspunkt for den todelte TV-dokumentarfilmen Mennesker og helse på Værøy og Røst som ble sendt på NRK i 1979.[5] I 1980 ble han ansatt som førsteamanuensis ved UiO og fra 1984 til 1992 hadde han stillingen som professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB). I 1992 gikk han over i stillingen som professor i sosialmedisin ved UiO. Våren 2000 var han gjesteforsker ved University of California, Berkeley.

Som folkeopplyser og debattant gjennom flere tiår var Fugelli i særlig grad et talerør for svake gruppers situasjon og synspunkter. Han la vekt på å identifisere krefter, både i og utenfor helsetjenesten, som kunne true befolkningens helse og velferd. I forskning, undervisning og formidling var han opptatt av hvordan fordeling av makt og goder påvirket menneskenes helse. Det dreide seg ikke bare om makt og goder i økonomisk forstand, men også om å skape og dele verdier som trygghet, verdighet og frihet.[6] Han hevdet blant annet at den naturvitenskapelige slagsiden innen medisinsk forskning førte til forsømmelser av de menneskelige og samfunnsmessige sider ved sykdomsbegrepet.[4] Fugelli var også aktiv i samfunnsdebatten, både rent faglig og politisk. Han markerte seg blant annet som kritiker av røykeloven og argumenterte for at antirøykekampanjene bidro til å forsure røykernes hverdag.[7] Han uttalte seg krast overfor dem som vil styre folks helse, og sa at «kristne moralister og ortodokse sosialister har til alle tider villet bestemme over folk.»[8] Han kritiserte også tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland for hennes utfall mot røyking.[7] Han fremsatte også flere kritiske uttalelser mot Fremskrittspartiets politikk.[9][10][11][4]

Han var leder i Allmennmedisinsk forskningsutvalg i 1982–1984 og leder i redaksjonskomiteen i Tidsskrift for Den norske lægeforening 1982–1989.[4] Han var også med i styringsgruppa i Verdikommisjonen.[12]

Han utga og var medforfatter i nesten 50 bøker.[13] Blant hans egne utgivelser er Doktor på Værøy og Røst (1977), Det medisinske klassesamfunn (1982), Rød resept (1999), 0-visjonen : essays om helse og frihet (2005), Døden, skal vi danse? (2010), Vaksinen : mot frykt, terror og rasisme (2016) og Per dør (2017). Sistnevnte bok ble skrevet mens han var alvorlig syk av kreft. Hans siste leveår skildres også i Erik Poppes dokumentarfilm Per Fugelli - Siste resept (2018).[14]

Han ble tildelt flere priser, deriblant Karl Evangs pris i 2010,[15] Siddisprisen[16] i 2012, Fritt Ords Pris i 2013,[17] Vesleblakkenprisen i 2016,[18] og Menneskeverds Livsvernpris 2017.[19]

Han var gift med Charlotte Holst Fugelli. Han var bror av redaktør Terje Fugelli og far til forfatteren Aksel Fugelli.

Bibliografi

  • Tilbake til huslegen : søkelys på norsk medisin, Gylendal (1975) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Doktor på Værøy og Røst; Lege på Utrøst, Orkana forlag (1977) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Helsetilstand og helsetjeneste på Værøy og Røst, Universitetsforlaget (1978) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Høyt blodtrykk i almenpraksis, Universitetsforlaget (1978) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Bruk av legemidler på Værøy og Røst, Universitetsforlaget (1978) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Trygdene våre, Universitetsforlaget, m.fl. (1981 og 1987) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Det medisinske klassesamfunn, Universitetsforlaget (1982) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Langsomt blir faget vårt eget : festskrift til Christian F. Borchgrevinks 60 års dag og Sigurd Humerfelts 70 års dag, Universitetsforlaget (1984) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Fiskerens helsebok, Universitetsforlaget (1984) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Frisk som en fisker? : tiltak mot slitasjesykdommeri fiskebåten, Universitetsforlaget (1985) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Helse, livsstil og levekår : innføring i samfunnsmedisin, Aschehoug (1986) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Å lage gode leger : mål og plan for den almenmedisinske grunnutdanningen, Universitetsforlaget (1986) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Arbeidsløs i velferdsstaten : helse- og velferdsfølger av å være uten lønnet arbeid, Universitetsforlaget (1986) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Nerveproblemer og nervemedisiner, Aschehoug (1987) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Kunnskap er makt - og bør deles med andre : festskrift til Ole K. Harlems 70-årsdag, Universitetsforlaget (1987) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Husbiblioteket. 7 og 8 : Huslegen I og ll (1989) (medforfatter)
  • Flexikon. 6 1 : Medisin (1990) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Forskningsveiledning, Universitetsforlaget (1990) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Helse og rettferdighet : samfunnsmedisinske artikler og foredrag, Alma Mater Forlag (1990) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Flexikon. 7 2 : Medisin (1990) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Med sordin og kanon : allmennmedisinske artikler og foredrag, Tano (1990) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Fribrev, Cappelen (1992) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Fiskerens arbeidsmiljøbok, Tiden Norsk Forlag (1992) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon : medisin og helse (1993) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Legemiddelbruk/Trygdene våre : kommentar- og oppgavehefte, Folkets brevskole (1993) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Pasienten Norge : studier i politisk patologi, Cappelen (1994) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Rød resept: essays om perfeksjon, prestasjon og helse, Aschehoug (1999) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Helse og sykdom i kunsten (2003) (medforfatter)
  • Makt og medisin (2003) (medforfatter)
  • Med makten i sitt ord : festskrift til Per Fugelli på 60-årsdagen (2003) (medforfatter)
  • 0-visjonen: essays om helse og frihet, Universitetsforlaget (2005)
  • Nokpunktet: essays om helse og verdighet, Universitetsforlaget (2008)
  • Hva slags velferd? (2008) (medforfatter)
  • Helse på norsk: god helse slik folk ser det, Gyldendal (2009)
  • Penger og verdier i helsetjenesten, Gyldendal akademisk (2009)
  • Døden, skal vi danse?, Universitetsforlaget (2010)
  • Journalen, Universitetsforlaget (2013)
  • En lesebok : tekster i utvalg 1969-2014, Universitetsforlaget (2014)
  • Sitater av Per Fugelli : "ikke vær et 1-tall på jorden, bry deg om flokken din", Universitetsforlaget (2015)
  • Å være dødelig : om legekunst og livskvalitet (2016) (medforfatter)
  • Vaksinen : mot frykt, terror og rasisme, Universitetsforlaget (2016)
  • Per dør, Cappelen Damm (2017)

Referanser

  1. ↑ «Harstad Tidende 1978.02.22». Norge;Troms og Finnmark;;Harstad;;;;. s. 2. 
  2. ↑ «Bergens Arbeiderblad 1978.03.15». Norge;Vestland;;Bergen;;;;. s. 15. «Cand. med. Øyvind Haug og cand. med. Per Fugelli er kreert til doctor medicinae av det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo» 
  3. ↑ Finnmark Dagblad. Norge; Troms og Finnmark; Hammerfest. 29. januar 1977. s. 4 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19770129_65_24_1. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 «Per Fugelli og allmennmedisinen | Utposten». www.utposten.no. 2017. Arkivert fra originalen 4. august 2021. Besøkt 4. august 2021. 
  5. ↑ «Mennesker og helse på Værøy og Røst». NRK TV. 1979. Besøkt 4. august 2021. 
  6. ↑ «Per Fugelli». www.universitetsforlaget.no. Besøkt 4. august 2021. 
  7. ↑ 7,0 7,1 Professor i kruttrøyk i Dagbladet 28. juni 2003 «En av dem er Gro Harlem Brundtland. Fugelli var raskt ute og kritiserte henne da hun sammenliknet røyking i hjemmene med barnemishandling.»
  8. ↑ «Per Fugelli er død». www.aftenposten.no. 2017. Besøkt 4. august 2021. 
  9. ↑ sosialmedisin, Per FugelliProfessor i (2. desember 2007). «Stoppmelding!». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 3. august 2021. 
  10. ↑ Finsveen, Jesper Nordahl (7. august 2016). «Fugelli mener Listhaug og Frp bidrar til et fiendebilde mot muslimer». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 3. august 2021. 
  11. ↑ «Angrep Frp i kirketale». www.vg.no. 2006. Besøkt 4. august 2021. 
  12. ↑ Alnes, Espen (13. september 2017). «Per Fugelli er død». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 4. august 2021. 
  13. ↑ «Per Fugelli er død». Aftenposten. Besøkt 17. september 2017. 
  14. ↑ «Per Fugelli – siste resept». NRK P3 (på norsk). 2018. Besøkt 4. august 2021. 
  15. ↑ Per Fugelli får Karl Evang-prisen Helsetilsynet Arkivert 21. oktober 2010 hos Wayback Machine.
  16. ↑ «Per Fugelli fikk årets Siddispris». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 3. februar 2013. 
  17. ↑ Per «Fugelli får Fritt Ord-pris», Aftenposten 20. februar 2013
  18. ↑ Kronikk: Snillheten i Norge er truet. Her er fire fiender. | Per Fugelli, Aftenposten 16. juli 2016
  19. ↑ «Får menneskeverdspris». Dagbladet.no (på norsk). 2. februar 2017. Besøkt 17. september 2017. 

Eksterne lenker

Wikiquote: Per Fugelli – sitater

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Per_Fugelli&oldid=687164»